Årbøkene - (annales) (ebok) av Cornelius Tacitus
Legg til i ønskeliste
159,-
Annales, som er Tacitus' hovedverk, omhandler perioden 14¿68 e.Kr., dvs. årene fra keiser Augustus' død og Tiberius' tiltredelse til slutten av keiser Neros regjering, eller som det egentlig het: «Fra den guddommelige Augustus' bortgang» (Ab excessu divi Augusti). En tredjedel av verket behandlet Tiberius' regjering (14¿37 e.Kr.), en tredjedel Caligula og Claudius (37¿54) og en tredjedel Nero (54¿68). Årbøkene er det siste av Tacitus¿ skrifter (sannsynligvis skrevet etter år 115). Verket besto…
Ebok 159,-
eller Les gratis i appen med EBOK Premium Prøv EBOK Premium gratis i 14 dager

Andre har også kjøpt

Undertittel (annales)
Forlag Aschehoug
Utgitt 18 august 2015
Lengde 516 sider
Sjanger Historie, Dokumentar og fakta
Språk Bokmål
Format epub
DRM-beskyttelse Vannmerket
ISBN 9788203359705
Annales, som er Tacitus' hovedverk, omhandler perioden 14¿68 e.Kr., dvs. årene fra keiser Augustus' død og Tiberius' tiltredelse til slutten av keiser Neros regjering, eller som det egentlig het: «Fra den guddommelige Augustus' bortgang» (Ab excessu divi Augusti). En tredjedel av verket behandlet Tiberius' regjering (14¿37 e.Kr.), en tredjedel Caligula og Claudius (37¿54) og en tredjedel Nero (54¿68). Årbøkene er det siste av Tacitus¿ skrifter (sannsynligvis skrevet etter år 115). Verket bestod opprinnelig av 18 (eller muligens 16) bøker; av dem er 8 helt og 4 delvis bevart. Tacitus viser seg her som en ypperlig skribent. Hans knappe og poengterte, sterkt personlige stil og hans evne til inntrengende psykologisk personkarakteristikk er enestående for romersk historieskrivning. Tacitus¿ pessimistiske syn på de historiske personer han skildrer, har farget ettertidens oppfatning av dem. Tacitus' programerklæring er å behandle den eldste keisertid «uten vrede og sympati» (sine ira et studio), men sjelden ser man i antikk historieskrivning en mer personlig farget fremstilling. Blottstilling av «vikarierende motiver» er en høyt oppdrevet kunst hos Tacitus. Renkespill og onde hensikter aner han også der hans kilder tier. I hele verket merkes en underliggende smerte over tapet av republikkens frihet. På denne måten er Tacitus en arvtager av den intellektuelle opposisjon mot keiserstyret i det første hundreåret av vår tidsregning.