- Sett i bokhyllen
- Les gratis utdrag
Det ble natt i Caracas ebok
Det ble natt i Caracas
Det ble natt i Caracas er Karina Sainz Borgo sin første roman, og for en debut! Vi befinner oss i Venezuela et land i dyp krise. Her følger vi en kvinnes kamp for å overleve i en by som er styrt av Revolusjonens barn og brutale gjenger som likviderer alle som ikke støtter de som har tatt makten i landet. Fortellingen gir oss også et tilbakeblikk før statskuppet der vi ser et land som fungerer og er i harmoni. Spenningen i boken øker når hovedpersonen øyner en mulighet for å flykte. Romanen har en politisk vinkling men den beskriver også et fint forhold mellom mor og datter.
FAKE NEWS I ROMAN FORMAT
Boken som lanseres her i dag, «DET BLE NATT I CARACAS», av venezuelaneren Karina Sainz Borgo, er et fiksjonsverk. Men det er ikke noen vanlig fantasiroman fordi den fremstilles som: «nådeløs i sine brutale skildringer av tilstanden i Caracas, og kan leses som en kraftig kritikk av myndighetene i Venezuela.» Med andre ord en ideologisk roman som brukes som en del av propagandakrigen i et annet «nådeløst og brutalt» forsøk på regimeskifte fra en voldelig høgreekstrem opposisjon og Donald Trumps USA. USA og landets høgreopposisjon fører en politisk, diplomatisk, økonomisk kampanje og mediekrig mot Venezuela. Men den har også en kulturell komponent. Propagandakrigen benytter seg av alle muligheter, TV-serier, tegneserier, film, musikk, litteratur og til og med voldelig videospill hvis mål er militær intervensjon. Karina Sainz Borgo’s bok er bare et bidrag til i denne kulturelle propagandakrigen. Siden Hugo Chávez’ bortgang i 2013, har Venezuela vært under et permanent målrettet forsøk på å få til et ulovlig regimeskifte. USA og den voldelig nasjonale opposisjon, ønsker å utnytte misnøyen blant befolkningen under en pågående alvorlig økonomisk krise. De siste to årene har dette destabiliseringsprosjektet blitt ytterligere intensivert. Med innstramming av sanksjonene, frysing av landets eiendeler i utlandet, valutamanipulering, sabotasje av infrastruktur og åpne trusler om militære intervensjoner. FNs spesialrapportør, Alfred de Zeyas, har beskrevet denne USA-ledete økonomiske krigen som tilsvarende en middelaldersk beleiring, hvis mål er å utsulta befolkningen. Opposisjonen som forfatteren ønsker skal overta makten i Venezuela, er ekstrem voldelig og udemokratisk. Opptrapping av voldelige demonstrasjonene for fem år siden ble satt i gang av Voluntad Popular, partiet til den selverklærte «presidenten» Juan Guaido. De fleste offer bli drept av opposisjonens egne tilhengere og innleide gjengmedlemmer (ofte på bestialsk måte: folk ble tent på og brent levende, motorsyklister som passerte barrikadene halshogget av wire strukket over veiene, og veiebomber mot politipatruljer. Norske medier har, med få unntak, vært aktive støttespillere i denne propagandakrigen. Senest med dekning av de Norske meglete forhandlinger mellom opposisjon og regjering. De har aldri informert om hva som foregikk i de tidligere forhandlingsprosesser, antageligvis fordi det ikke passer inn med deres fremstilling av en fredelig demokratisk opposisjon og en diktatorisk regjering. Forhandlingen som startet i 2016, etter initiativet fra Vatikanet, ble sabotert da opposisjonen trakk seg uten grunn. Selveste Pave Franz sa at han var skuffet, og mente at opposisjonen ikke hadde noen reelle grunner til å trekke seg (det er et av de mest undrereporterte utsagn fra Paven noensinne!). Igjen, i påfølgende forhandlinger i den Dominikanske Republikk, hadde partene blitt enig om en avtale der regjeringen gikk med på alle hovedkravene til opposisjonen. Bl.a. å flytte presidentvalget framover et halvt år, og å invitere FN til å observere prosessen. Når representanter for opposisjon kom for å skrive under avtalen de hadde allerede blitt enig om, trakk de seg fra avtalen etter press fra USA. Istedenfor valgte et flertall av partiene i opposisjonskoalisjonen MUD å boikotte valget. Sjefsmegleren, tidligere spanske statsminister José Luis Zapatero, sa: «Det er sjokkerende at dokumentet ikke ble signert av opposisjonen. Jeg er ikke enig med omstendighetene og årsakene, og min plikt er å forsvare sannheten». Det er grunn til å være meget kritisk når vi blir presentert slik propaganda, spesielt når den blir innpakket som litteratur. Etter to tiår med manipulert informasjonsformidling om Venezuela, kan budskapet virke ganske troverdig til et ubevist publikum. Et bra alternativ kan være å lese «Bad news from Venezuela: Twenty years of Fake News and Misreporting.» av Alan MacLeod og West of England University’s studie av medienes dekning av Venezuela.
