Lewismannen (ebok) av Peter May
Legg til i ønskeliste Gratis utdrag
  • Sett i bokhyllen
  • Les gratis utdrag
  • Embed-kode
Peter May (forfatter)

Lewismannen (Fin Macleod #2) ebok

79,- Veil. pris: 149,-Spar: 70,-
(4)
Etterforsker Fin Macleod har sluttet i Edinburgh-politiet. Ekteskapet med kona er også over. Han returnerer til Isle of Lewis, den stormherjede øya i Ytre Hebridene hvor han vokste opp. Her begynner han å bygge opp igjen ruinene etter det som en gang var barndomshjemmet hans. Fin vil lage et nytt hjem og reparere forholdet til barndomskjæresten Marsaili og sønnen de har sammen, Fionnlagh. Fins planer blir satt på vent da noen torvkuttere finner et godt bevart lik av en ung mann. Faren til Ma…
79,- Veil. pris: 149,-Spar: 70,-
99,-
Forfattere Peter May (forfatter), Ragnhild Aasland Sekne (oversetter)
Forlag Goliat forlag
Utgitt 21 november 2017
Lengde 310 sider
Sjangrer Krim, Oversatt skjønnlitteratur , Krim, Skjønnlitteratur
Serie Fin Macleod
Nummer i serie 2
Språk Bokmål
Format epub
DRM-beskyttelse Vannmerket
ISBN 9788293430803
Les og lytt gratis til denne boken
med EBOK.NO Pluss! 

 

Kun 119,- / måned

Les mer

Etterforsker Fin Macleod har sluttet i Edinburgh-politiet. Ekteskapet med kona er også over. Han returnerer til Isle of Lewis, den stormherjede øya i Ytre Hebridene hvor han vokste opp. Her begynner han å bygge opp igjen ruinene etter det som en gang var barndomshjemmet hans. Fin vil lage et nytt hjem og reparere forholdet til barndomskjæresten Marsaili og sønnen de har sammen, Fionnlagh. Fins planer blir satt på vent da noen torvkuttere finner et godt bevart lik av en ung mann. Faren til Marsaili, Tormod Macdonald, er på vei inn i demensens mørke - hva er forbindelsen mellom ham og liket i torvmyra? Og hvordan er det mulig å kaste lys over Tormods historie når han selv ikke kan fortelle? Fin går inn i etterforskningen og avdekker godt skjulte hemmeligheter, hemmeligheter som fortsatt kan føre til grufulle konsekvenser for mennesker som står ham nær. Lewismannen er andre bok i Peter Mays Lewis-trilogi om etterforsker Fin Macleod. Peter May (f. 1951) er en prisbelønt skotsk forfatter, bosatt i Frankrike. Svarthuset (The Blackhouse), første bok i Mays «Lewis»-trilogi om etterforskeren Fin Macleod, kom først ut i Frankrike, der den ble hyllet av kritikerne og tildelt en rekke priser, blant annet The Cezam Prix Littéraire. I 2013 vant den amerikanske utgaven The Barry Award for «Årets beste kriminalroman». Også i Norge har Svarthuset fått strålende anmeldelser med hele tre terningkast 6 fra Dagbladet, Stavanger Aftenblad og Adresseavisen. Den andre boken i trilogien, Lewismannen, har fått terningkast 5 fra Stavanger Aftenblad. Bok nr. 3 Lewisbrikkene, lanseres våren 2018.
Betingelser for brukergenerert innhold Legg til din egen vurdering

Konseptet virker interessant: et lik er funnet i en myr på en forblåst Skotsk øy og det fortsetter med politimannen Gunn som er til stede ved obduksjonen. Dialogen her er litt vanskelig å ta alvorlig, men de tekniske detaljene er fascinerende. Det hele bygges opp til at man tror at Gunn er hovedpersonen. Men så bare forsvinner denne stakkars Gunn, og det dreier seg nå plutselig om bakgrunnen til en helt annen og heller to-dimensjonal person - eller personer. Det blir deretter bare irriterende å bli kastet ping-pong mellom fortid og nåtid, første og andre person på den måten forfatteren har valgt. Jeg har ikke lest første boken, så det er kanskje ikke så rart, men hovedpersonen blir liksom aldri helt virkelig. Jeg tror det kommer delvis av at det er vanskelig å forene oppførselen og det ensidige føleleslivet hans med alderen. Det blir deretter skuffende lite krim mysterium: veldig viktige spor som ikke brukes (!) og masse såpe opera. Dessuten har man har gjettet hvem som drepte hvem og hvorfor altfor tidlig i boken. Analogier burde heller ikke brukes hvis man ikke har noe begrep om formuleringer og måtehold, og så er det sex beskrivelsene - de ødelegger mer enn de komplementerer, og det er tydelig at de er skrevet fra en pompøs middelaldrene mann's perspektiv: han hører urskrikene fra sine forfedre mens han feier over nikkedokken med de for ørtende gang, kornblå øynene, som er hans forhenværende flamme, og som han i tillegg visstnok har behandlet som søppel i den første boken...? Hvorfor dette mølet er ansett som en literær utmerkelse går meg hus forbi. Og slutten er bare flau å lese. Bortkastet plott og sted, kunne ha vært fantastisk, men det er langt fra tilfelle.