Månedens forfatter - september
Denne måneden skal vi bli bedre kjent med en krimforfatter som har tatt med seg en journalistisk nysgjerrighet inn i krimlitteraturen, og som på få år har blitt et av Danmarks store krimnavn. Månedens forfatter er Anne Mette Hancock.
Anne Mette Hancock (f. 1979) er fra Danmark, er utdannet journalist, og har i tillegg en bachelorgrad i historie. Hun har tidligere bodd både i Frankrike og USA, men i dag er hun bosatt i København i hjemlandet, med mann og to barn.
I 2017 debuterte Anne Mette med boka Likblomsten, som var den første krimboka iserien om true crime-journalisten Heloise Kaldan og drapsetterforskeren Erik Schäfer. Debutboka lå på de danske bestselgerlistene i et halv år og ga henne Det Danske Kriminalakademis debutantpris. Ett år senere kom Mercedes-snittet, som hun fikk prisen Årets forfatter i Danmark for. I 2020 kom tredje bind i serien: Pitbull.
Anne Mette Hancock
Krimserien om Heloise Kaldan har gjort stor suksess, og har blitt utgitt i over 20 land. Bøkene har vært bestselgere i Tyskland, og flere av bøkene er nominert til Årets beste internasjonale krim i både Sverige og England.
Denne måneden er Hancock aktuell med Etterspillet, som er den fjerde boka i serien om Kaldan og Schäfer. Heloise inviterer Schäfer til podcasten sin Etterspillet for å snakke om saken som i sin tid befestet ryktet hans: oppklaringen av syv brutale drap begått av billedkunstneren Hans Verni. Dagen etter podcasten publiseres blir en ung kvinne funnet brutalt knivdrept i hagen bak den katolske kirken i København. Liket er iscenesatt på nøyaktig samme måte som Verni selv gjorde med sine ofre.
Schäfer mener det må være en copycat. Men jo mer Heloise graver i saken, desto mer melder det seg en tvil. Hadde Verni en medskyldig hele tiden? Eller var det en uskyldig mann som ble dømt?
Les mer om boka i intervjuet med Hancock nedenfor.
Hva handler «Etterspillet» om?
– De bærende temaene i Etterspillet er manipulasjon, hemmeligheter, hevn og tilgivelse. En gammel og for lengst oppklart sak om en dansk seriemorder blir gjenopptatt til ny etterforskning når en ung kvinne blir funnet drept i hagen bak den katolske kirken i København. Sporene peker i retning av de gamle drapssakene, som journalisten Heloise Kaldan nettopp har dekket i sin true crime-podkast. Hun blir virvlet inn i den nye saken, som etterforskes av vennen hennes, drapsetterforskeren Erik Schäfer. Det var nemlig han som i sin tid oppklarte de gamle drapene, men nå er han i tvil: Var det den rette morderen han satt bak lås og slå?
True crime-kulturen står fortsatt sentralt i serien om Heloise Kaldan. Hva er det med vår tids fascinasjon for virkelige kriminalsaker som interesserer deg mest som forfatter?
– Det er det samme som interesserer meg ved alt som handler om menneskeliv: psykologien bak. Hvorfor er vi som vi er, hvordan er vi blitt slik, og hva driver enkelte mennesker til å begå så brutale handlinger mot andre? Hvorfor lyver vi? Er ondskap et medfødt karaktertrekk, eller er vi alle formet av barndommen og opplevelsene våre?
Er Heloise blitt lettere eller vanskeligere å skrive ut som karakter nå som leserne kjenner henne mer og mer?
– Verken eller. Jeg finner alltid fram elementer av min egen personlighet når jeg skal skrive henne. Hun er ikke en fast størrelse, hun utvikler seg hele tiden, men har også blindsoner og inngrodde, uhensiktsmessige mønstre som hun ikke nødvendigvis er bevisst på.
Henter du noe inspirasjon fra ekte hendelser eller virkeligheten?
– Alltid! Alle bøkene mine har rot i virkeligheten. Enten i personlige hendelser, i nyhetsbildet eller i mennesker jeg har møtt på min vei. I Etterspillet er det karakterer der jeg ikke har trengt å bruke mye fantasi for å skrive dem fram.
Hva håper du leserne sitter igjen med etter å ha lest boka?
– Jeg håper de sitter igjen med følelsen av å ha blitt ført bak lyset. Det er jo helst det en god krim skal kunne. Det er en slags magic trick man som krimforfatter prøver å utføre.
Hva er vanskeligst å skrive: å bygge spenning eller å lande en troverdig avsløring?
– Begge deler går ganske greit for min del. Det som er vanskelig, er rent praktisk å skrive den historien jeg har tenkt ut. Rett og slett å sette meg ned og trykke på tastene! Jeg skulle ønske jeg hadde en kabel jeg bare kunne plugge inn i hjernen, som så transkriberte plottet som lever der inne.
Var det noen scener eller karakterer i denne boka som var spesielt utfordrende eller givende å skrive?
– Jeg elsker alltid å skrive Schäfer, fordi han er yndlingskarakteren min. Jeg liker ham veldig godt. I denne boka var det også spesielt tilfredsstillende å skrive kapitler der den dømte seriemorderen Hans Verni er med. Han er billedkunstner, diagnostisert narsissist og verdensmester i løgn og manipulasjon. Det er fascinerende å sette seg inn i hvordan det finnes mennesker som er så defekte, så selvopptatte og blottet for empati som folk med den personlighetsforstyrrelsen er.
Har du noen faste rutiner eller ritualer når du skriver?
– Nei. Jeg tar det litt som det kommer.
Hva er det største komplimentet du kan få fra en leser?
– At de ikke har klart å legge boka fra seg. I disse tider, hvor vi veldig lett blir distrahert av telefonene våre, må vi forfattere konkurrere med det quick-fixet av dopamin man får av å scrolle gjennom de asosiale mediene. Det er derfor en spesiell honnør at noen synes bøkene mine er mer spennende enn tilfeldige kattevideoer og morsomme reels på Instagram.
Hvilke bøker står på leselisten din om dagen?
– Akkurat nå leser jeg Murder Box, som er en ny gjennomgang av drapet på Olof Palme. Boka er skrevet av Anders Christiansen og Christian Kirk Muff, og det er vanvittig interessant og nervepirrende lesning. Apropos true crime!
