Bjørn Sortland
(forfatter)
Barnet (Ormehull #1) ebok
249,-
– Jeg er uendelig glad i deg, Jonathan, sier mamma. – Men jeg må på et vanskelig oppdrag, det kan ta tid. Mamma ser stressa og litt redd ut. Hun tar fram et kjede med en utrolig vakker nøkkel og legger det rundt halsen min. – Dere tre må passe på hverandre, ikke stol på noen dere ikke kjenner godt. Så tar mamma opp tjen…
– Jeg er uendelig glad i deg, Jonathan, sier mamma. – Men jeg må på et vanskelig oppdrag, det kan ta tid. Mamma ser stressa og litt redd ut. Hun tar fram et kjede med en utrolig vakker nøkkel og legger det rundt halsen min. – Dere tre må passe på hverandre, ikke stol på noen dere ikke kjenner godt. Så tar mamma opp tjeneste-pistolen, sjekker magasinet og skyver det på plass igjen i glocken. – Gi nøkkelen til Agnes når hun ber om det, ikke før. Mamma fram en skalpell som kirurger bruker, og et tørkepapir. Hun ser kort på meg, før hun raskt skjærer et kors ved venstre pekefinger. – Au! roper både jeg, Mikaela og Remi, som blir grønnbleik i trynet. Så går hun alene ut i nattemørket.
Ebok
249,-
Forlag
Piggsvin forlag
Utgitt
23.10.2026
Lengde
150 sider
Sjanger
6-9 år
Serie
Ormehull
Nummer i serie
1
Språk
Bokmål
Format
epub
DRM-beskyttelse
Vannmerket
ISBN
9788293323402
– Jeg er uendelig glad i deg, Jonathan, sier mamma. – Men jeg må på et vanskelig oppdrag, det kan ta tid.
Mamma ser stressa og litt redd ut. Hun tar fram et kjede med en utrolig vakker nøkkel og legger det rundt halsen min.
– Dere tre må passe på hverandre, ikke stol på noen dere ikke kjenner godt.
Så tar mamma opp tjeneste-pistolen, sjekker magasinet og skyver det på plass igjen i glocken.
– Gi nøkkelen til Agnes når hun ber om det, ikke før.
Mamma fram en skalpell som kirurger bruker, og et tørkepapir. Hun ser kort på meg, før hun raskt skjærer et kors ved venstre pekefinger.
– Au! roper både jeg, Mikaela og Remi, som blir grønnbleik i trynet.
Så går hun alene ut i nattemørket.
Mamma ser stressa og litt redd ut. Hun tar fram et kjede med en utrolig vakker nøkkel og legger det rundt halsen min.
– Dere tre må passe på hverandre, ikke stol på noen dere ikke kjenner godt.
Så tar mamma opp tjeneste-pistolen, sjekker magasinet og skyver det på plass igjen i glocken.
– Gi nøkkelen til Agnes når hun ber om det, ikke før.
Mamma fram en skalpell som kirurger bruker, og et tørkepapir. Hun ser kort på meg, før hun raskt skjærer et kors ved venstre pekefinger.
– Au! roper både jeg, Mikaela og Remi, som blir grønnbleik i trynet.
Så går hun alene ut i nattemørket.
Ingen vurderinger ennå
