Marius Mikkel Kjølstad
(forfatter)
Hvorfor stat? ebok
399,-
Hva var statens formål i det nye Norge etter 1814? Skulle den kun sikre borgernes frihet og sikkerhet, eller lede menneskene mot deres åndelige bestemmelse? Denne boken kartlegger debattene som formet norsk offentlighet, lovgivning og tankemønstre på 1800-tallet.Det har vært vanlig å se på den norske 1800-tallsstaten som utpreget liberal med ønske om begrenset statsmakt. Kjølstad utfordrer dette …
Hva var statens formål i det nye Norge etter 1814? Skulle den kun sikre borgernes frihet og sikkerhet, eller lede menneskene mot deres åndelige bestemmelse? Denne boken kartlegger debattene som formet norsk offentlighet, lovgivning og tankemønstre på 1800-tallet.Det har vært vanlig å se på den norske 1800-tallsstaten som utpreget liberal med ønske om begrenset statsmakt. Kjølstad utfordrer dette synet, og viser at det ideologiske landskapet var langt mer sammensatt. Kritikerne av den rent liberale statstenkningen mente at staten hadde en høyere misjon, og denne kritikken ble etter hvert hegemonisk.Boken er en nybrottsstudie av norsk 1800-tallshistorie. Ved hjelp av nytt kildemateriale kaster den nytt lys over sentrale skikkelser som Niels Treschow, Henrik Steenbuch, Claus Winter Hjelm, Frederik Stang, Johan Sebastian Welhaven, Marcus Jacob Monrad og Marcus Thrane. Flere av disse portretteres på nye måter enn i tidligere historieskriving. Resultatet er en solid refortolkning av sentrale sider ved utviklingen i Norge på første halvdel av 1800-tallet.
Ebok
399,-
Undertittel
diskusjoner om statens formål ca. 1800–1866
Forlag
Dreyers forlag
Utgitt
30.09.2026
Lengde
920 sider
Sjanger
Historie, Dokumentar og fakta, Politikk og samfunn
Språk
Bokmål
Format
epub
DRM-beskyttelse
Vannmerket
ISBN
9788282658836
Hva var statens formål i det nye Norge etter 1814? Skulle den kun sikre borgernes frihet og sikkerhet, eller lede menneskene mot deres åndelige bestemmelse? Denne boken kartlegger debattene som formet norsk offentlighet, lovgivning og tankemønstre på 1800-tallet.
Det har vært vanlig å se på den norske 1800-tallsstaten som utpreget liberal med ønske om begrenset statsmakt. Kjølstad utfordrer dette synet, og viser at det ideologiske landskapet var langt mer sammensatt. Kritikerne av den rent liberale statstenkningen mente at staten hadde en høyere misjon, og denne kritikken ble etter hvert hegemonisk.
Boken er en nybrottsstudie av norsk 1800-tallshistorie. Ved hjelp av nytt kildemateriale kaster den nytt lys over sentrale skikkelser som Niels Treschow, Henrik Steenbuch, Claus Winter Hjelm, Frederik Stang, Johan Sebastian Welhaven, Marcus Jacob Monrad og Marcus Thrane. Flere av disse portretteres på nye måter enn i tidligere historieskriving. Resultatet er en solid refortolkning av sentrale sider ved utviklingen i Norge på første halvdel av 1800-tallet.
Det har vært vanlig å se på den norske 1800-tallsstaten som utpreget liberal med ønske om begrenset statsmakt. Kjølstad utfordrer dette synet, og viser at det ideologiske landskapet var langt mer sammensatt. Kritikerne av den rent liberale statstenkningen mente at staten hadde en høyere misjon, og denne kritikken ble etter hvert hegemonisk.
Boken er en nybrottsstudie av norsk 1800-tallshistorie. Ved hjelp av nytt kildemateriale kaster den nytt lys over sentrale skikkelser som Niels Treschow, Henrik Steenbuch, Claus Winter Hjelm, Frederik Stang, Johan Sebastian Welhaven, Marcus Jacob Monrad og Marcus Thrane. Flere av disse portretteres på nye måter enn i tidligere historieskriving. Resultatet er en solid refortolkning av sentrale sider ved utviklingen i Norge på første halvdel av 1800-tallet.
Ingen vurderinger ennå
