Mors siste reise ebok

Fortelleren i denne boken får beskjed fra sin mors nordnorske lege på sykehjemmet inne i fjorden at moren dessverre var på det siste. Legen antok at han kunne nå henne i livet om han reiste nordover straks. Han reiste. Reisen nordover blir for fortelleren samtidig en reise tilbake i tid. Tilbake til hans hjemlige trakter, til barne- og ungdomsårene, tiden med foreldrene i den lille bygda i «Læstadiuslandet». For det var nettopp det det var, hadde i hvert fall vært det i fortellerens oppvekst. Nå var han tilbake. Rolig sto jeg lenge innved bordet og det var som jeg kunne høre forsamlingen synge fra år tilbake, i en rytme lik havet som bølget og brøt veg. Ikke uten følelse for tid, tok jeg til å kjenne igjen lukten. Den kjente odøren fra barndommes forsamlinger langs fjorden sammen med foreldrene, kamferlukten, ut og inn av nese og munn, mens folkene i halvsøvne ventet på at predikanten snart skulle avslutte, noe han ikke gjorde. Der jeg sto kunne jeg fornemme både salme­sangen og kamferlukten og jeg tenkte for meg selv at så lenge jeg levde, ville det strenge Læstadiuslandet være med meg, inni meg, lik en film som ruller, en umulighet å bli av med og det var som enslags lynlim holdt alle sårene fra dette landet sammen i meg, klar for avspilling når som helst.