Verden som var min (Verden som var min #5) ebok

En uvirkelig optimisme i månedene etter tusenårsskiftet erstattes av frykt og trusler etter terrorangrepene 9/11, og USAs invasjon i Afghanistan noen uker senere skaper en dramatisk destabilisering av Verden. Samtidig inntreffer det store forandringer i forfatterens privatliv. Samme år som USA går inn i Irak blir han far. Etter alle årene som barnløs gir den nye familiesituasjonen perspektiver som også får konsekvenser for Bjørnstads egne prosjekter. Familien flytter til Nordstrand, der forfatteren tilbragte de første årene av sitt liv. Samtidig mister han en nær venn og samarbeidspartner i Erik Bye, mens andre venner plutselig svever i livsfare. Finanskrisen nærmer seg. Børsene kollapser. Island går konkurs. Bjørnstad merker at noe også er fullstendig galt med ham selv, og når han må følge sine foreldre til sykehjemmet, får livet helt nye utfordringer. «Ketil Bjørnstad forvandler kjærlig omsorg til strålende fortellerkunst i høstens roman om tyvetallet.» Marius Wulfsberg, Dagbladet (terningkast fem) «Bjørnstads «Verden som var min» er samtidshistorie fjernt fra den objektive fremstilling. Han byr på seg selv, og det fascinerer. Her er gjenkjennelse, gjenkallelse, nye synsvinkler på vedtatte sannheter, vurderinger og evalueringer, antydninger om konspirasjoner, forklaringer og utlegninger som stadig er interessante slik det hele er presentert i Bjørnstads ofte elegante og besnærende språk.» Emil Otto Syvertsen, Fædrelandsvennen (terningkast fem) «Det femte bindet er helt på høyden med de tidligere, kanskje bedre. Det er mer alvor, mer refleksjon, men også nye gleder og overraskelser. Den reflekterte og spørrende Ketil Bjørnstad løfter også denne boka, gir leseren mulighet til erindring og tilbakeblikk og åpner opp for et mer kritisk blikk på hendelser og begivenheter i vår felles fortid.» Turid Larsen, Dagsavisen «En romansyklus av de helt sjeldne. Ketil Bjørnstad fortsetter å imponere. Burde «Verden som var min» kanskje bli obligatorisk historiepensum i videregående skole?» Arild Rønsen, arildronsen.no blogg