 
    
    
    
    
    Legg til i ønskeliste
    
    
      Les gratis utdrag
    
    
I stormens øye (Morshjerte #22) ebok
  
  
  119,-
  
Maren og Trond savner Oda, og tar seg endelig en tur til Oslo. Eivind kan ikke bli med. Han blir venner med Ole Even, odelsgutten på Høgås, og oppdager at «vesle» Mathilde har blitt en uimotståelig vakker ung pike. 
 Ole Even er overbevist om at Oda er glad i ham, og at hun med tiden skal bli frue på Høgås. Hun skriver et brev der hun forsøker å sette tingene på plass, men Ole Even er blitt som besatt av henne. 
 
 Hun behøvde ikke være så mye til husfrue, for han ville bære henne på hendene! H…
  
    Ebok
    119,-
  
  
  
    Lydbok
    179,-
  
  
Andre har også kjøpt
    Forlag
    Cappelen Damm
  
  
  
    Utgitt
    19 mars 2014
    
  
  
  
  
    Lengde
    253 sider
  
  
  
    Sjanger
    
      Skjønnlitteratur, Romanserier
    
  
  
  
    Serie
    Morshjerte
  
  
  
  
    Nummer i serie
    22
  
  
  
    Språk
    Bokmål
  
  
    Format
    epub
  
  
    DRM-beskyttelse
    Vannmerket
  
  
    ISBN
    9788202446222
  
Maren og Trond savner Oda, og tar seg endelig en tur til Oslo. Eivind kan ikke bli med. Han blir venner med Ole Even, odelsgutten på Høgås, og oppdager at «vesle» Mathilde har blitt en uimotståelig vakker ung pike. 
Ole Even er overbevist om at Oda er glad i ham, og at hun med tiden skal bli frue på Høgås. Hun skriver et brev der hun forsøker å sette tingene på plass, men Ole Even er blitt som besatt av henne.
 
Hun behøvde ikke være så mye til husfrue, for han ville bære henne på hendene! Hun skulle få synge og gjøre det hun ville, for han ville ha råd til å skaffe hjelp til husarbeidet og alt slikt som husfruer vanligvis tok hånd om. Oda kunne få gjøre det hun ville, bare hun ble hans! Det måtte hun vel godta, for hun var jo glad i ham - eller brydde seg om ham, da, hvis det var det hun hadde sagt. Det gikk vel ut på ett!
 
      Ole Even er overbevist om at Oda er glad i ham, og at hun med tiden skal bli frue på Høgås. Hun skriver et brev der hun forsøker å sette tingene på plass, men Ole Even er blitt som besatt av henne.
Hun behøvde ikke være så mye til husfrue, for han ville bære henne på hendene! Hun skulle få synge og gjøre det hun ville, for han ville ha råd til å skaffe hjelp til husarbeidet og alt slikt som husfruer vanligvis tok hånd om. Oda kunne få gjøre det hun ville, bare hun ble hans! Det måtte hun vel godta, for hun var jo glad i ham - eller brydde seg om ham, da, hvis det var det hun hadde sagt. Det gikk vel ut på ett!
 
        