Begjærløshetens tid ebok

Verden er rammet av pandemi og normalt liv har mer eller mindre stoppet opp. Dessverre er dette dagens virkelighet. Den pågående koronakrisen avslører sårbarheten i vårt moderne samfunn og indikerer behov for endringer for å forhindre lignende hendelser i fremtiden. I Begjærløshetens tid skildres samfunnet som oppsto etter den verdensomspennende syndepesten. Broderskapet, en ekstrem religiøs sekt, tar over land etter land og innfører et styre der alt er kontrollert. Et samfunn der dagens problemer er løst, ingen overbefolkning, ingen risiko for spredning av farlige sykdommer, ingen utslipp av klimagasser, det meste er lokalprodusert. Hverdagen som beskrives i boken ligner på mange måter hverdagen i en norsk fjellbygd i begynnelsen av 1950-tallet. Det daglige liv er hardt og naturen kan også by på store utfordringer. Men en vesentlig forskjell er det. Det finnes ikke lenger noen frihet, menneskene lever under et diktatorisk styre og selv ikke et normalt familieliv tillates. De som fortsatt gjør motstand er drevet ut i ødemarken der de kjemper for å overleve. Første del av kapittel 1 Bønneutroperens høye og sterke stemme bar langt i den tidlige vårmorgenen. En time før soloppgang. Det var kjølig og det lå tåke nede i den halvmørke dalen der bønneutroperen sto og ropte fra kirketårnet, men lyset som begynte å komme viste en klar himmel og lovet at det skulle bli en herlig dag i midten av april. På en sti opp gjennom bjørkeskogen, som ennå hadde flere uker igjen til grønsking, kommer to gutter i 10-årsalderen gående. Stien er smal, og brukes nok mest av sau, hare og rev, så det er vanskelig å ta seg fram i halvmørket mellom de krokete trærne. Men guttene beveger seg lett og smidig framover i rask takt uten å si et ord til hverandre. Av og til høres lyden av en gren som knekkes, men ellers er det stille. Etter en stund sakner de farten, og begynner å snike seg fram. Av og til stanser de for å lytte, og etter på denne måten å ha beveget seg et par hundre meter, så hører de sangen, først som en fjern mumling, og etter enda et stykke kan de skille ut sangens komponenter. Først Inkvisitorens messende grove stemme, og deretter prestenes kor av lysere røster.