Statsmaktens grenser ebok

Et hovedtrekk ved tysk politisk tenkning før og etter 1700 var den sterke troen på at samfunnet kunne styres rasjonelt ovenfra. Gjennom den såkalte kameralismen utviklet det seg en omfattende statsvitenskap som tok sikte på å planlegge og lede statens forvaltning, økonomi og samfunnsliv. Oppgaven tilfalt en opplyst embetselite, mens borgerne i stor grad ble betraktet som gjenstand for styring. Denne forestillingen om staten står i skarp kontrast til Wilhelm von Humboldts (1767–1835) syn på menneskets natur, frihet og utviklingsmuligheter. I 1790-årene ble tysk filosofi og politisk tenkning sterkt preget av én dramatisk hendelse: den franske revolusjonen. En av dem som fulgte begivenhetene med størst interesse var Wilhelm von Humboldt. Resultatet ble verket Ideen zu einem Versuch, die Grenzen der Wirksamkeit des Staats zu bestimmen, det viktigste klassisk liberale verket i tysk idéhistorie, oversatt til norsk som Statsmaktens grenser: en avhandling om deres begrunnelse og nærmere utstrekning. Manuskriptet ble fullført i 1792, men den strenge prøyssiske sensuren hindret utgivelse, og verket ble først publisert posthumt i 1851. Den engelske oversettelsen fikk stor betydning, ikke minst fordi den øvde betydelig innflytelse på John Stuart Mill, slik det tydelig fremgår av On Liberty (1859). Det særegne ved Humboldts verk er at det forener den tyske opplysningstidens ideal om Bildung – menneskets frie dannelse og utvikling – med den klassiske liberalismens frihetstenkning. Humboldts hovedanliggende er ikke økonomi eller frie markeder, men enkeltmenneskets utvikling. Den størst mulige frihet blir middelet for å virkeliggjøre idealet om selvutvikling. Bare i frihet kan individet utvikle en selvstendig karakter og moden dømmekraft. Derfor må statens oppgave begrenses til et minimum – derav verkets tittel Statsmaktens grenser. Humboldt drøfter inngående hvor disse grensene bør trekkes på samfunnslivets ulike områder. I dag regnes Statsmaktens grenser som et av liberalismens klassiske hovedverk og som det mest betydningsfulle klassisk liberale bidraget i tysk idéhistorie. Nedenfor et utvalg anbefalinger: «Et av liberalismens tidligste og mest radikale verk. Obligatorisk lesning for alle som er opptatt av liberale verdier.» - Øystein Sørensen, professor i historie, Universitetet i Oslo «Humboldts politiske filosofi kan kort oppsummeres med at han ville ha en minimal stat for å kunne maksimere borgernes frihet. For Humboldt er frihet ikke bare fravær av tvang, men en forutsetning for at individet skal kunne utvikle sin egenart i møte med verden og andre mennesker.» - Lars Fr. H. Svendsen, professor i filosofi, Universitetet i Bergen «Det nye dannelsesidealets fremste representant var Wilhelm von Humboldt ... Ut gikk nyttetenkningen, det mål- og yrkesrettede, økonomisk og teknisk kunnskap. Bildung skulle fra nå av innebære noe fritt og individuelt, uten bestemte formål eller krav - andre enn å realisere det enkelte subjektets muligheter som menneske.» - Helge Jordheim, professor i kulturhistorie, Universitetet i Oslo (Etterord i Friedrich Nietzsche: Om våre utdannelsesinstitusjoners fremtid. Oslo: Spartacus, 1995, 2008, s. 118-119) «Med Statsmaktens grenser skrev Humboldt seg inn i rekken av liberale statsfilosofer… og den representerer et interessant tilskudd til de kanon-tekster som formet synet på borgerfrihet og konstitusjonell statsmakt på terskelen til 1800-tallet.» - Dag Michalsen, professor dr. juris, Universitetet i Oslo (Statsmaktens grenser, Unipub. 2011 s. 8) «Humboldt er Tysklands største frihetsfilosof» - Friedrich A. Hayek, nobelprisvinner i økonomi 1974 (The Constitution of Liberty. 1960, s. 434) Oversatt fra tysk av Andreas Harald Aure og Øystein Skar. Ny innledning av Bent Andreassen.