Legg til i ønskeliste
Siste akt lydbok
399,-
Når den det er vanskeligst å se i øynene, er deg selv.Torill har vært den store divaen i norsk teater, og nå har hun takket ja til en siste rolle. Dette blir comebacket etter den patetiske avskjedsforestillingen for noen år siden, som fisla ut i en nitrist distriktsturné. Men nå! Denne høsten skal bli hennes.Datteren Rut vokste nærmest opp i morens garderobe på teatret, men selv har hun ikke stått på scenen etter at hun ble gravid med en instruktør det siste året på Teaterhøgskolen. Relasjonen …
Lydbok
399,-
Ebok
319,-
Forlag
Aschehoug
Utgitt
30 august 2024
Lengde
8:10
Sjanger
Skjønnlitteratur, Romaner
Språk
Bokmål
Format
mp3
DRM-beskyttelse
Vannmerket
ISBN
9788203453953
Når den det er vanskeligst å se i øynene, er deg selv.
Torill har vært den store divaen i norsk teater, og nå har hun takket ja til en siste rolle. Dette blir comebacket etter den patetiske avskjedsforestillingen for noen år siden, som fisla ut i en nitrist distriktsturné. Men nå! Denne høsten skal bli hennes.
Datteren Rut vokste nærmest opp i morens garderobe på teatret, men selv har hun ikke stått på scenen etter at hun ble gravid med en instruktør det siste året på Teaterhøgskolen. Relasjonen mellom mor og datter vakler, det koker av metoo-oppgjør i Norge, og Ruts historie trekkes frem igjen - mot hennes vilje.
Siste akt er en freidig, vemodig og kompleks fortelling om å miste kontrollen over sin egen historie, og om å vinne den tilbake igjen.
«Siste akt er en velskreven og moralsk tvetydig debut fra en av landets største skuespillere. (...) nyansert, velskreven og skarp roman (...) Ekte litteratur er bevissthetsutvidende. Det er slik litteratur som virkelig kan forandre verden.» Kenneth Moe, Vårt Land
«Smart om #metoo fra Andrea Bræin Hovig.» Sindre Hovdenakk, VG
«Bræin Hovig har skrevet en handlingsdrevet, leservennlig roman (...) Det er når Bræin Hovig viser fram det galehuset teatret også kan være, at romanen er på sitt beste» Andreas Wiese, Dagbladet
«Hovig vekslar til dømes lett og ledig frå det nådelaust utleverande og såre, til det komiske og ironiske. (...) Med si eiga skodespelarkarriere i ryggen (og eg tenker særskilt på dei glimrande tolkingane av Dag Johan Haugeruds filmkarakterar) problematiserer Hovig med både innsikt og tyngd motviljen mot å vere eit offer. Samtidig set ho fingeren på korleis ei slik haldning også kan tolkast som mangel på feministisk solidaritet.» Margunn Vikingstad, Morgenbladet
Torill har vært den store divaen i norsk teater, og nå har hun takket ja til en siste rolle. Dette blir comebacket etter den patetiske avskjedsforestillingen for noen år siden, som fisla ut i en nitrist distriktsturné. Men nå! Denne høsten skal bli hennes.
Datteren Rut vokste nærmest opp i morens garderobe på teatret, men selv har hun ikke stått på scenen etter at hun ble gravid med en instruktør det siste året på Teaterhøgskolen. Relasjonen mellom mor og datter vakler, det koker av metoo-oppgjør i Norge, og Ruts historie trekkes frem igjen - mot hennes vilje.
Siste akt er en freidig, vemodig og kompleks fortelling om å miste kontrollen over sin egen historie, og om å vinne den tilbake igjen.
«Siste akt er en velskreven og moralsk tvetydig debut fra en av landets største skuespillere. (...) nyansert, velskreven og skarp roman (...) Ekte litteratur er bevissthetsutvidende. Det er slik litteratur som virkelig kan forandre verden.» Kenneth Moe, Vårt Land
«Smart om #metoo fra Andrea Bræin Hovig.» Sindre Hovdenakk, VG
«Bræin Hovig har skrevet en handlingsdrevet, leservennlig roman (...) Det er når Bræin Hovig viser fram det galehuset teatret også kan være, at romanen er på sitt beste» Andreas Wiese, Dagbladet
«Hovig vekslar til dømes lett og ledig frå det nådelaust utleverande og såre, til det komiske og ironiske. (...) Med si eiga skodespelarkarriere i ryggen (og eg tenker særskilt på dei glimrande tolkingane av Dag Johan Haugeruds filmkarakterar) problematiserer Hovig med både innsikt og tyngd motviljen mot å vere eit offer. Samtidig set ho fingeren på korleis ei slik haldning også kan tolkast som mangel på feministisk solidaritet.» Margunn Vikingstad, Morgenbladet
