Clare Leslie Hall – En ny stemme som trollbinder verden

Clare Leslie Hall har allerede satt sitt preg på den internasjonale litteraturscenen med sin gripende, internasjonale debutroman Når jorden brister. Inspirert av Sør-Englands idylliske, men dramatiske landskap, leverer Hall en mørk kjærlighetshistorie som både beveger og forstyrrer. Bli bedre kjent med årets første månedens forfatter Clare Leslie Hall – og med boka som snart skal bli kinofilm.

Kan du fortelle litt om den nye boken din, Når jorden brister?

– Den handler om en ung kvinne, Beth, som dras mellom de to mennene hun elsker – ektemannen Frank, og Gabriel, rikmannsgutten som hun forelsket seg i som tenåring. Jeg ønsket å stille spørsmålet: Er det mulig å elske to mennesker samtidig?

– I denne historien er Frank og Gabriel knyttet til helt forskjellige sider av Beths personlighet. Gabriel er intellektuell, kreativ og romantisk som Beth, for begge har hatt et ønske om å bli forfattere. Frank er mer jordnær, men han introduserer henne for naturen og dyreliv, og hun blir forelsket i det, akkurat som han har blitt. Naturen blir like viktig for Beth som bøker og læring, og derfor står hun overfor et umulig valg!

Hvem er Frank, Beth og Gabriel, og hvordan vil du beskrive dem?

– Frank – for en fyr! Han er den mest modne karakteren i romanen; han handler aldri av egeninteresse. Han er snill, sannsynligvis for snill, og usedvanlig oppmerksom, noe som betyr at han forstår hva som driver de han elsker – Beth og Jimmy spesielt – til å oppføre seg slik de gjør. Han er stoisk, men ikke feilfri. Han er en mann av sin tid, og i likhet med sin far og bror er han ikke i stand til å uttrykke vanskelige følelser. Han holder alt begravd dypt inni seg, og det gjør ham maktesløs til å sette ned foten når ekteskap er på vei over stupet.

– Beth er gift med en mann hun elsker, og hun går inn det travle gårdslivet med hud og hår. Hun sliter etter tapet av sønnen når Gabriel, hennes første kjærlighet, dukker opp igjen i landsbyen og kaster livet hennes ut i et kaos. Det er en dobbelthet i Beth, som betyr at hun er intellektuell, romantisk og kreativ (som Gabriel), samtidig som hun er jordnær, praktisk og lidenskapelig opptatt av naturen (som Frank).

– Gabriel er gutten fra overklassen som Beth forelsket seg i som tenåring. På overflaten har han alt – han er kjekk, rik og intelligent – men han har hatt en ensom, isolert oppvekst med en fjern far og en mildt sagt vanskelig mor. Mange år senere kommer han tilbake til landsbyen som en berømt og populær forfatter. Alt han ønsket seg som gutt på 18 år har gått i oppfyllelse, bortsett fra, selvfølgelig, å ende opp med kvinnen han i hemmelighet elsker: Beth.

Hvordan fikk du ideen til denne boken?

– For mange år siden flyttet familien min og jeg fra London til et gammelt gårdshus sørvest i England – omgitt av åker og eng. Vi har tre barn, og det er flere år mellom de to eldste barna og yngstemann, Felix. Derfor kjøpte vi en valp som Felix kunne leke med, og gutten og valpen ble bestevenner. En dag da mannen min var ute med valpen, sprang den inn på et sauejorde, og bonden dukket opp og truet med å skyte den. Heldigvis gikk det ikke så langt, men episoden ga meg ideen til denne boken. For plutselig dukket en veldig levende scene opp i hodet mitt. Jeg så for meg bonden og kona hans ute på sauejordet, og en ung gutt som kom løpende for å fange en hund som var på rømmen. Av en eller annen grunn visste jeg at gutten minnet ekteparet på sønnen de nylig hadde mistet. Jeg følte også at det var en sterk fysisk tiltrekning mellom guttens far og kona til bonden. Et trekantforhold lå bare og ventet på at jeg skulle skrive om det.

Hva håper du leserne tar med seg fra denne fortellingen?

– Når jorden brister er en roman om kjærlighet i alle dens former. Jeg håper egentlig at leserne vil føle seg slik jeg følte meg da jeg var ferdig med å skrive den. Hovedpersonene legger ut på litt av en reise, og det er til tider smertefullt. De opplever både avvisning og tap, men til syvende og sist finnes det alltid håp. For meg er slutten bittersøt. Jeg er glad for måten alt ordner seg på (ingen spoilere!), og er også litt knust over hvordan karakterene ender der de gjør! Dessuten, da jeg skrev Når jorden brister, var det en gledelig overraskelse å oppdage at jeg ble mer knyttet til naturen rundt meg, akkurat som Beth, så det ville vært nydelig om noen lesere også opplever det. Å tilbringe tid med bønder åpnet virkelig øynene mine for både skjønnheten og brutaliteten i et landlig liv.

Hvilke bøker står på leselisten din i vinter? Er det en bok du gleder deg spesielt til?

 – Jeg har nettopp fullført bind 1 av «The Cazalet Chronicles» av Elizabeth Jane Howard, så jeg skal lese den neste i juleferien. Jeg gleder meg også til å lese Orbital av Samantha Harvey, og jeg har spart Intermezzo av Sally Rooney – jeg er sikker på at jeg kommer til å elske den.

Hva liker du best å gjøre når du ikke leser eller skriver?

– Om vinteren liker jeg å gå turer i skog og mark og så komme hjem, fyre i peisen og spise en lang og rolig lunsj med venner og familie. Jeg elsker å lage mat når jeg ikke har noen deadline jeg må holde, og har gjerne musikk i bakgrunnen.

– Om sommeren er familien min og jeg ofte på musikkfestivaler, inkludert Glastonbury, som alltid er høydepunktet. Å se livemusikk har alltid knyttet familien min sammen, så mine lykkeligste stunder er når jeg er utendørs med familien (ideelt sett ikke i regnvær!) og ser på et av favorittbandene våre.

 Har du noen spesielle forhåpninger eller nyttårsforsetter for 2025?

–Jeg håper jeg kan reise til noen av landene der Når jorden brister selges, for å se boken min i bokhandlere og møte lesere! Jeg håper også at jeg vil være fryktelig opptatt med å skrive den nye boka mi – og at skrivingen vil gå bra!

Hvor liker du best å sitte og skrive?

– Jeg skriver på kontoret mitt hjemme, det er egentlig lite soverom som tilhørte mitt yngste barn da han var baby. Det fungerer bra som skriverom fordi det er lite og koselig og føles som en hule. Jeg har en bokhylle der med favorittromanene mine, et par fine lamper, et skrivebord og mange familiefotografier.

– Jeg har ingen spesielle ritualer, selv om jeg vanligvis tenner et duftlys og starter dagen med en kopp kaffe. Jeg begynner å skrive om morgenen og kan fortsette hele dagen – med mange pauser (jeg er altfor flink til å utsette ting). Jeg har prøvd å skrive andre steder – på kaféer og biblioteker – og selv om jeg liker tanken på det, synes jeg det er distraherende å ha andre mennesker rundt meg. Jeg er lykkeligst på kontoret mitt, der stenger jeg resten av verden ute i noen timer. Den vanskelige biten er å komme tilbake til virkeligheten.

Hvis du bare kunne lese én bok resten av livet, hvilken ville det vært?

– Vanskelig spørsmål! Det er flere bøker som kjemper om den plassen, men jeg må velge Moon Tiger av Penelope Lively. Jeg har lest den mange ganger, og jeg blir aldri lei. Det som er så spesielt, er måten Penelope Lively skriver om kjærlighet på: romantisk, men aldri med et snev av sentimentalitet. Det er så mye dybde i denne romanen, hvor en døende kvinne forteller sin personlige historie fra sengen sin – så det vil være mye å gruble på i hennes fantastiske prosa resten av livet!

Har du noen spesielle rutiner eller ritualer som hjelper deg å komme i riktig stemning for å skrive?

– Da jeg skrev Når jorden brister, laget jeg en egen spilleliste – alle låtene var instrumental filmmusikk – og jeg likte å lytte til den om og om igjen for å holde meg inni hodet til karakterene mine. Jeg hører aldri på musikk mens jeg skriver, jeg liker stillhet og kontordøren min må være lukket. Men i alle pausene fikk disse spesielle låtene meg inn i hodene til Beth, Frank og Gabriel på et blunk!

Har du et favoritt-juleminne? 

– Det må være den første julaftenen etter at vi hadde flyttet til huset vårt på landet – det er 15 år siden nå. Alle de tre barna våre var på kjøkkenet i matchende julepyjamas, og vi satte fram sherry og pai til julenissen ved peisen, og gulrøtter til reinsdyrene hans. Den natten lot vi alle barna, inkludert babyen, sove sammen på min sønns loftsrom, og jeg kan se dem for meg nå, under takskjegget, der de koste seg i den gammeldagse jernsengen, mens de gledet seg til julenissens forestående besøk. Søsteren min sa at de så ut som de var hentet rett fra filmen Bedknobs and Broomsticks.