Jeg tror du hadde likt Ulrik

Banner med bilde av forfatter Jonas Sundquist og hans debutroman Jeg tror du hadde likt Ulrik

Debutant Jonas Sundquist skriver levende og gripende om å være ung, forelsket, ekstatisk og fortvilt.


I Jonas Sundquists (f. 1992) debutroman Jeg tror du hadde likt Ulrik møter vi Theodor, en psykologistudent i starten av 20-årene. Ingen andre vet at Theodor er homofil, og helst vil han ikke vite av det selv heller. Men da han en dag treffer på Ulrik begynner ting å skje og han tør ting han før har skjøvet vekk. 

Romanen som utspiller seg på 2010-tallet tar oss med på en reise inn i studentlivet, fyllefester, sex, ensomhet og selvdestruksjon på veien mot å finne sin plass i verden – og selvsagt veien ut av skapet. Boka blir fortalt som tilbakeblikk av hovedkarakteren som etter endte psykologistudier ved UiO ser tilbake på reisen inn i voksenlivet. Romanen er medrivende og intens, og vil for mange gi assosiasjoner til Tore Renbergs generasjonsroman Mannen som elsket Yngve.

Jonas Sundquist, som selv er fra Oslo hvor boken utspiller seg, har lenge gått med en forfatterspire i magen, og pennen er intet ukjent verktøy for debutanten. Sundquist har studert både journalistikk og psykologi, og arbeider fast som redaksjonssjef i dagsavisen Psykologisk.no. Ved siden av sin genuine interesse for psykologifaget har skjønnlitteratur vært en viktig del av livet til Jonas etter hans store litterære oppvåkning på videregående da han for første gang leste The Great Gatsby

Vi satt oss ned med den ferske debutanten for å høre mer om hans første roman, tematikken han belyser og hans reise som forfatter.


Gratulerer med utgivelsen! Fortell oss i korte trekk hva romanen din handler om.

– Boka er fortalt fra Theodor sitt perspektiv. Han er i slutten av 20-årene og ser tilbake på studietiden og psykologistudiet ved UiO.  Som ung student møtte han Ulrik ved en tilfeldighet på en fest han egentlig ikke skulle vært på. Vi følger vennskapet de utviklet og hvordan vennskapet fikk ringvirkninger for Theodors videre personlige vekst.


I boka tar du opp aktuell tematikk rundt det å være en ung voksen som leter etter seg selv og sin plass i verden, det å komme ut av skapet til venner og familie, og selvsagt kjærlighet. Hvorfor ønsket du å skrive om akkurat dette?

– Jeg er veldig glad i coming of age-historier egentlig uten at jeg helt vet hvorfor. Dette er det siste coming of age-leddet. Det siste steget før du er ordentlig i voksenlivet og skal ha funnet ut av alt. Jeg er samtidig glad i historier som er satt ved universiteter, og særlig med studenter på universiteter. I denne konteksten ligger det mye frihet. Som tenåring handler det om å pushe grenser og utfordre de betingelsene du har levd i frem til nå. Når man blir 20 år blir man bare gitt alt – du får alle voksenprivilegiene. Mange flytter hjemmefra, plutselig kan du kjøpe sprit på polet og du kan gå på byen på en tirsdag. Du får all den friheten, og i stedet for å pushe grenser så må du ta stilling til hva som er bra for deg. For meg er det mer spennende med karakterer som dealer med det, og særlig karakterer som dealer med det på en veldig usunn og umoden måte.


Du har selv studert både journalistikk og psykologi. Har du brukt egne erfaringer fra studenttilværelsen eller eget liv i utformingen av boka?

– Det er noen kollokviegruppediskusjoner i boka som, om ikke ordrett, er slik som vi hadde i våre kollokviegrupper som studenter. Ellers på psykologistudiet er det veldig den samme ånden, og jeg synes det var gøy å fange det miljøet litt. 
Utenom det kommer jo Theodor ut av skapet i tidlig 20-åra, som er noe jeg også gjorde. Det han går gjennom resonnerer jo på mange måter med meg og mine erfaringer uten at det er likt på noen som helst måte. Theo er veldig forskjellig fra meg som person. Han er ingen litterær versjon av meg selv, men det er noen likheter. Vi har ganske lik bakgrunn med at vi har studert det samme, og kanskje endt opp litt på samme sted. Det er jo uunngåelig når du skriver om en såpass spesifikk erfaring som å komme ut av skapet. Det blir jo vanskelig å ikke se tilbake på hvordan det var for min del, og hva slags følelsesliv jeg hadde på den tiden.


(Artikkelen fortsetter under)

jonassundquist thumb2

«Jeg tror du hadde likt Ulrik» av Jonas Sundquist

Den unge studenten Theodor vaker fra kollokvie til fest, lærer seg å drikke IPA og whisky, og bor i en mørk og overpriset hybel. Det er 2010-tallet i Oslo, mikrobryggerier vokser frem, indiemusikk briljerer. Ingen vet at Theodor er homofil, og han vil selv ikke vite av det. Men da han treffer Ulrik, tør han ting han før har skjøvet vekk. 

Kr 210,-

Les mer!


Hvordan var prosessen med å skrive din første bok?

– Denne boka begynte egentlig med at jeg hadde skrevet en helt annen bok som ble refusert av omtrent alle forlagene. På en fest i tidlig 2018 ble jeg sittende å prate om dette med en venninne. Hun hadde akkurat blitt antatt hos Cappelen Damm med sin debutroman, så jeg delte min frustrasjon om at ingen ville ha det jeg hadde skrevet. Da svarte hun: du må skrive personlig, men ikke privat.

– Etter litt begynte jeg å tenke over hva slags personlig historie jeg kunne ta tak i, og det eneste som virket åpenbart var denne komme ut av skapet-historien. Det var egentlig der det begynte, og det eneste jeg visste skulle skje i historien da jeg begynte å skrive var at jeg måtte finne en form for katalysator som igangsatte hele prosessen – som ble Ulrik. Selve komme ut av skapet-delen ble satt litt til side. Det er jo til stede i boka, men neves litt i forbifarten og er ikke en tung del av historien i sin helhet. Det ble til syvende og sist en litt annen roman enn jeg så for meg, men den originale visjonen min ligger der fortsatt. 

– Da jeg satte meg ned og skulle begynne å skrive historien var det egentlig en del tilfeldige valg jeg tok med en gang fordi jeg ikke helt visste hvordan hovedpersonen skulle være. Om jeg skulle bygge opp historien slik jeg ville, passet det best at hovedkarakteren var student og hadde en veldig åpen hverdag. Jeg var litt frem og tilbake på hva han skulle studere, men så følte jeg at psykologi var et fag jeg kunne veldig godt. Jeg følte meg kompetent nok på det og kjente til miljøet så jeg kunne plassere han der og være komfortabel med å skildre hvordan den studiehverdagen så ut. 


Hva håper du leserne sitter igjen med etter å ha lest boka?

– Jeg håper folk har blitt litt bedre kjent med menneskene i historien. Når jeg leser bøker liker jeg godt å føle på det at jeg er blitt kjent med karakterene. Jeg kan se for meg livene deres og jeg er nesten en del av det selv. Jeg liker følelsen av å ha lest ferdig en bok og nesten føle du tar farvel med noen du har blitt veldig glad i. Ellers håper jeg at leserne får litt inntrykk i prosessen av hvordan det er å komme ut og erkjenne sin egen legning både for seg selv og andre – og hvor vanskelig det kan være. 


Gjennom boken møter vi referanser til flere andre store forfattere. Hvem har vært viktige inspirasjonskilder til ditt forfatterskap?

– I år har jeg som mål å lese en bok i uka. Så langt har jeg lest 36 bøker. Min absolutte favorittforfatter er Kazuo Ishiguro. Han er den eneste forfatteren jeg har lest som virkelig har fått meg til å gråte. Jeg leste Never let me go, og da jeg leste de siste 20 sidene hylgråt jeg. 

– Jeg er også veldig glad i Donna Tartt. Hennes debutroman Secret history var utrolig medrivende. Min store litterære oppvåkning hadde jeg på videregående da vi leste The Great Gatsby. Det har blitt romanen jeg må lese en gang i året. Det var nemlig den første voksenboka jeg leste og virkelig elsket. Derfor er jeg veldig glad i F. Scott Fitzgerald


Helt til slutt: Har du noen råd eller tips til andre som brenner inne med en liten forfatterdrøm i magen?

– Det er tre ting man bør gjøre – og man må delegere like mye tid til hver av dem. 
1) Du må skrive mye, lese det du har skrevet og redigere. 
2) Lese! Og mens du leser prøv å tenk over hva ved teksten du liker og hva du ikke liker. Det trenger ikke være en litterær analyse, bare ha det litt i bakhodet. Prøv å forstå hvorfor du liker eller ikke liker det du leser. 
3) Oppsøk kreative skriveressurser. Det finnes mange Youtube-kanaler som snakker om hvordan man kan forbedre språket sitt eller bygge opp en historie, og også mange gode podcaster. Eller så kan du gå på et forfatterstudie om du har tid og lyst. Oppsøk verktøy for å aktivt bedre språket og historiefortellingsevnen. 

– Da jeg var i tidlig 20-åra og skrev følte jeg at alt jeg skrev var dritbra, men da hadde jeg ikke kunnskap nok til å se at det ikke var det. Det er nok fint å kunne erkjenne at man ikke er verdensmester.



Brenner du inne med en forfatterdrøm? EBOK.NO tilbyr egen plattform for deg som ønsker å selvpublisere ebøker. Les mer her!