Premium
Legg til i ønskeliste
Gratis utdrag
- Sett i bokhyllen
- Les gratis utdrag
Fra de frimodiges leir ebok
199,-
Innsiktsfull biografi om Ragna Nielsen, en fremtredende kvinne i sin samtid. Dette er et viktig bidrag til vår generelle historie. Ragna Nielsen, født Ullmann (1845-1924) grunnla den første større fellesskolen i Norge og ble en pioner i kvinne- og stemmerettssaken, i husmororganiseringen, i moral- og sivilisasjonskritikken fra kvinnehold, i forstadiet til kvinneforskningen og i riksmålsbevegelsen. Som medlem av Kristiania kommunestyre fra 1901 ble hun en av Norges første kvinnelige politikere.J…
Ebok
199,-
Undertittel
Ragna Nielsen, født Ullmann : skolearkitekt og kvinnereformator
Forlag
Aschehoug
Utgitt
25 februar 2014
Lengde
463 sider
Sjanger
Biografier, Dokumentar og fakta
Språk
Bokmål
Format
epub
DRM-beskyttelse
Vannmerket
ISBN
9788203294662
Innsiktsfull biografi om Ragna Nielsen, en fremtredende kvinne i sin samtid. Dette er et viktig bidrag til vår generelle historie.
Ragna Nielsen, født Ullmann (1845-1924) grunnla den første større fellesskolen i Norge og ble en pioner i kvinne- og stemmerettssaken, i husmororganiseringen, i moral- og sivilisasjonskritikken fra kvinnehold, i forstadiet til kvinneforskningen og i riksmålsbevegelsen. Som medlem av Kristiania kommunestyre fra 1901 ble hun en av Norges første kvinnelige politikere.
Jørgen Moe lot vesle Ragna være medforfatter til "I Brønden og i Kjærnet" (1850). Aasta Hansteen tegnet et fint portrett av sin slektning som syvåring og fulgte ivrig hennes kvinnesaksarbeid. Bjørnstjerne Bjørnson ble tidlig en nær venn. De samarbeidet tett i fredssaken, i sedelighetsfeiden, i skolesatsingen og i riksmålsstrevet. Hun inspirerte ham til Ragna-skikkelsen i "Daglannet" (1904).
Camilla Collett verdsatte Ragna Nielsens syn på fellesundervisningen. Henrik Ibsen var opptatt av Ragnas innsats for kvinners høyere utdanning og bifalt hennes tolkning av "Bygmester Solness" (1892). Jonas Lie beundret hennes skole- og kvinnesaksstrev. «De er en af de dygtige, aandsfri Kvinder, som gaar Deres egen Vei, og baner Deres egen Skjæbne,» sa han.
Astrid Lorenz har tidligere skrevet "Forstandens lys og hjertets varme" (1996), om Ragna Nielsens mormor, Conradine Dunker (født Hansteen), og hennes mor, Vilhelmine Ullmann. Med biografien "Fra de frimodiges leir" fortsetter hun sine studier av slekten og viser dens sterke og selvstendige kvinner - deriblant Ragna Nielsens jevnaldrende kusine, kritikeren og publisisten Mathilde Schjøtt - i et sosialt og religiøst, kulturelt og politisk felt der de forlater «de stummes leir».
"Biografien er kultur- og mentalitetshistorie, skole- og elitehistorie, samt byhistorie. Glimtene av Kristiania i rivende utvikling er fascinerende. (...) Lorenz fører et sobert riksmål med presise observasjoner og sjarmerende digresjoner fra venners og familiens liv og levnet. Forfatterens hjerte banker for Ragna Nielsen og hennes begavede familie, det spares ikke på adjektivene. Her er flere tiårs studier forløst i en raus bok."
Guri Hjeltnes, VG (terningkast 5)
"Enkelte biografer makter på en uanstrengt måte å sette beretningen om et levd enkeltliv inn i en historisk og samfunnsmessig kontekst. (Astrid) Lorenz presenterer (Ragna) Nielsens privat- og yrkesliv på en måte som vil kunne interessere alle som er nysgjerrige på vår nære fortid."
Ole Kallelid, Stavanger Aftenblad
Ragna Nielsen, født Ullmann (1845-1924) grunnla den første større fellesskolen i Norge og ble en pioner i kvinne- og stemmerettssaken, i husmororganiseringen, i moral- og sivilisasjonskritikken fra kvinnehold, i forstadiet til kvinneforskningen og i riksmålsbevegelsen. Som medlem av Kristiania kommunestyre fra 1901 ble hun en av Norges første kvinnelige politikere.
Jørgen Moe lot vesle Ragna være medforfatter til "I Brønden og i Kjærnet" (1850). Aasta Hansteen tegnet et fint portrett av sin slektning som syvåring og fulgte ivrig hennes kvinnesaksarbeid. Bjørnstjerne Bjørnson ble tidlig en nær venn. De samarbeidet tett i fredssaken, i sedelighetsfeiden, i skolesatsingen og i riksmålsstrevet. Hun inspirerte ham til Ragna-skikkelsen i "Daglannet" (1904).
Camilla Collett verdsatte Ragna Nielsens syn på fellesundervisningen. Henrik Ibsen var opptatt av Ragnas innsats for kvinners høyere utdanning og bifalt hennes tolkning av "Bygmester Solness" (1892). Jonas Lie beundret hennes skole- og kvinnesaksstrev. «De er en af de dygtige, aandsfri Kvinder, som gaar Deres egen Vei, og baner Deres egen Skjæbne,» sa han.
Astrid Lorenz har tidligere skrevet "Forstandens lys og hjertets varme" (1996), om Ragna Nielsens mormor, Conradine Dunker (født Hansteen), og hennes mor, Vilhelmine Ullmann. Med biografien "Fra de frimodiges leir" fortsetter hun sine studier av slekten og viser dens sterke og selvstendige kvinner - deriblant Ragna Nielsens jevnaldrende kusine, kritikeren og publisisten Mathilde Schjøtt - i et sosialt og religiøst, kulturelt og politisk felt der de forlater «de stummes leir».
"Biografien er kultur- og mentalitetshistorie, skole- og elitehistorie, samt byhistorie. Glimtene av Kristiania i rivende utvikling er fascinerende. (...) Lorenz fører et sobert riksmål med presise observasjoner og sjarmerende digresjoner fra venners og familiens liv og levnet. Forfatterens hjerte banker for Ragna Nielsen og hennes begavede familie, det spares ikke på adjektivene. Her er flere tiårs studier forløst i en raus bok."
Guri Hjeltnes, VG (terningkast 5)
"Enkelte biografer makter på en uanstrengt måte å sette beretningen om et levd enkeltliv inn i en historisk og samfunnsmessig kontekst. (Astrid) Lorenz presenterer (Ragna) Nielsens privat- og yrkesliv på en måte som vil kunne interessere alle som er nysgjerrige på vår nære fortid."
Ole Kallelid, Stavanger Aftenblad
