Da Javad El Bakali (f. 1994), komikeren bak @utlending.memes, startet opp Instagram-kontoen i 2019 hadde han ingen store planer om å bli en Insta-stjerne. Kontoen ble nemlig opprettet som underholdning innad i kompisgjengen, og var først en lukket konto. Det skulle være et fristed hvor Javad kunne spøke fritt med kulturforskjeller, stereotypier og i-landsproblemer. Javad bedyrer at kontoen ble startet fordi han følte det manglet en skikkelig rendyrket meme-konto på norsk, som var noe annet enn @omgjustdont og jodelmeme-kontoene som prøvde å være mye av alt.
Etter en kveld på byen hvor Javad kjedet seg bestemte han seg for å endre på meme-landskapet. Han startet opp en privat Instagram-konto som han valgte å kalle for @utlending.memes. Etter noen uker valgte han å åpne opp kontoen for omverdenen. Kontoen vokste raskt og organisk, men først den dagen han postet en meme om Karpe, og Karpe-gutta videredelte innlegget hans, begynte ballen virkelig å rulle.
Hva er «typisk norsk»?
Instagram suksessen til Javad El Bakali er nå blitt til bok. Javad har samlet sine favoritt-memes, eller såkalte starterpacks som han liker å kalle det, og gitt de ut i bokform med tilhørende tekster med egne erfaringer fra sitt liv. For hva er egentlig «typisk norsk» på Haugenstua?
El Bakali tar oss med på en humoristisk reise i de norske verdiene på Oslos østkant. Med over 100 000 følgere av @utlending.memes samlet på tvers av Instagram, Twitter og TikTok, er boka Dette er nordmenn et steg videre, hvor komikeren også utbroderer sine kjente starterpacks med historier fra eget liv og oppvekst.
I forbindelse med lanseringen av boka tok vi en prat med Javad om @utlending.memes, humor, boka og skriveprosessen.
(artikkelen fortsetter under)
Dette er nordmenn
Les mer om boka her
Hvordan startet @utlending.memes?
– På den tiden jeg startet opp kontoen hadde jeg studert film i to år, men følte at det ikke var noe for meg. Jeg hadde egentlig tenkt å begynne på lærerutdanningen den høsten, men samtidig skrev jeg en del manus og pitchet idéer til produksjonsselskap. Plutselig tok Instagram-kontoen av og fikk en del oppmerksomhet. Jeg pauset studiene og fikk fast jobb i et produksjonsselskap. Men det var aldri en plan om å lage en populær konto, eller skrive bok for den saks skyld.
Når skjønte du at dette tok av og kunne bli noe mer enn en hobbysyssel?
– Første gangen jeg fikk skikkelig oppmerksomhet på kontoen var da jeg la ut en meme om Karpe. Rap-duoen så det og delte innlegget. Da flommet det plutselig inn med følgere. Jeg tenkte jo først at det var et engangstilfelle siden det var Karpe som hadde delt, men så la jeg ut en ny post dagen etter og den presterte å gjøre det enda bedre. Det var da jeg tenkte at dette kan det bli noe gøy ut av. Dette var vel rundt tre uker etter at jeg åpnet kontoen opp for andre enn kompisgjengen.
Nå har @utlending.memes blitt bok. Fortell oss litt om hva den handler om.
– På Instagram deler jeg det jeg kaller for starterpacks, som egentlig bare er ni små bilder som oppsummerer en karaktertype eller stereotypi, enten det er etnisitet, et yrke eller et event. Boka er en samling av mine favoritt-starterpacks, men med en tilhørende fortelling om den stereotypien. Brorparten av memesene mine kommer av at jeg er observant på hvordan folk er, hva de sier eller hvordan de ter seg. Det er jo litt gøy å sette folk i bås også, for man gjør jo ofte det.
Hva fikk deg til å skrive bok, og hvordan var den prosessen?
– Det som fikk meg til å skrive bok var at jeg fikk avslag på en pilot jeg hadde holdt på med i hver dag i over et halvt år. Jeg hadde skrevet og produsert alt, og pitchet det inn for TV. Men jeg ble holdt på pinebenken lenge, og plutselig sa de at de likevel ikke var interessert i prosjektet. Jeg ble jo skuffa og følte et behov for å få hodet over på andre ting. Så da begynte jeg å skrive bok.
– Det begynte som en novellesamling, men så dro jeg innom Kagge forlag og pitchet boka. De ville gjerne se mer, så jeg skrev noen tekster til, og fikk etter hvert grønt lys fra forlaget.
Har du alltid hatt en forfatterspire i magen?
– Jeg var alltid veldig dårlig til å tegne. Som barn da alle andre tegnet hunder og strekmenn, skrev jeg historier. Jeg skrev falske dagbokinnlegg i barnehagen, typ «i dag stjal jeg en sykkel, sykla til Sverige og handlet inn candy». Da var jeg kanskje fem år, og ingenting av det var sant. Jeg husker jeg ble fortalt at jeg hadde livlig fantasi, for alt var jo løgn. Jeg hadde jo ikke gjort noe av det jeg skrev.
– På barne- og ungdomsskolen synes jeg det meste var kjedelig, unntatt det å skrive. Da vi skrev særemne på videregående tenkte jeg «yes, endelig», mens alle andre hatet det. Jeg synes ofte det å skrive er en bedre måte å ytre seg på nettopp fordi man har så god tid.
Hva ønsker du å fortelle med boka?
– Det jeg ønsker at folk skal sitte igjen med er at definisjonen på nordmenn kan være så mangt. Jeg føler folk alltid har hatt en standardisert greie om at ski, hytte og slike ting er vanlig. Men for meg er det jo ikke det. Definisjonen på hva nordmenn er spørs jo helt på hvor du er fra.
– For meg er polske flisleggere mer norsk enn det ski er. Det handler om å få folk til å forstå at det er helt opp til hver enkelt hva som er typisk norsk. Jeg har ingen hytte, og ingen av de jeg har vokst opp med heller.
Kommer det flere bøker nå som forfatterskapet ditt er i gang?
– Jeg jobber med noe. Det er litt hemmelig, men det kommer til å bli noe helt annet. Jeg synes det å skrive bøker er veldig gøy. Du er jo ikke begrenset av noe som helst, ingen budsjetter slik det er i TV-bransjen. Jeg var fast bestemt på å skrive for TV, men jeg har jo ikke lagt det fra meg. Fra tid til annen jobber jeg som konsulent.
Hvilke bøker har formet deg som person?
– Som barn var jeg ekstremt glad i Harry Potter, og jeg leste mye sci-fi og fantasy. En gang på ungdomsskolen leste jeg en bok som het Se oss av Amal Aden, det var noe helt annet. Det var en selvbiografisk bok av en somalisk dame som hadde hatt det helt jævlig, og boka var helt fantastisk god.
– Nå om dagen leser jeg Frihetens øyeblikk, boka om Abida Raja (søsteren til Abid Raja, red.anm.). Jeg vet ikke hva det er med slike bøker. Det er jo helt sykt det man leser, men man klarer jo ikke å stoppe likevel.
Hvis du kunne reist tilbake og fortalt ditt yngre selv noe, hva ville det vært?
– Jeg hadde nok fortalt meg selv at jeg skulle begynt litt tidligere med alt. Jeg vet ikke hvorfor, men jeg føler alle de tingene jeg holder på med nå kunne jeg fint ha gjort da jeg var 18 år.
– Jeg skulle gjerne fortalt den yngre utgaven av meg selv om å bare si ja til alt. Altså kommer det en mann med en sliten hvit varebil, så bør du kanskje ikke si ja til å bli med inn i bilen, men du skjønner hva jeg mener. Si ja til det generelle. Da jeg var yngre kunne jeg bli tilbudt mye bra ting, men turte ikke og sa ofte nei – og det angrer jeg på.
Noen tips til andre som brenner inne med en forfatterdrøm?
– Før har jeg alltid tenkt at det ikke bare er å skrive en bok, du må jo noen bekjente innenfor som hjelper deg. Men jeg føler de fleste forlag er åpen for alt – hvis du har en god nok idé så sier de ja. Så tipset mitt er å bare starte.
Hvis du var statsminister i Norge, hvilke endringer ville du ha gjort?
– Jeg ville definitivt kappet opp og endret hele boligmarkedet fra slik det er nå. Det ville vært første pri. Alt annet, føkk det. Jeg hadde gått inn for å prøve å ordne slik at en singel fyr ikke kan kjøpe en hel bygård for seg selv bare fordi han har råd. Og at en shady bolighai-firma ikke kan leie ut hundre kåker til titusen per hode. Jeg hadde regulert, og kjørt full kommunisme på de greiene der. Alle utleieboliger eies av staten, ikke snakk om noe annet enn statlig. Det er det første jeg hadde gjort.
– At private igler har lov til å holde på slik i dag er utrolig. Jeg har alltid tenkt at bompengepartiet var skrudd i hodet, med sin ensakspolitikk, men på samme måte så er det boligmarkedet som engasjerer meg. Men jeg synes faktisk at et sted å bo trumfer muligheten til å kjøre bil inn og ut av byen.