En rå og heftig framstilling av et ungt liv

Med sommeren på hell går vi inn i august med ny leselyst. Bokhøsten er sparket i gang, og vi skal stifte bekjentskap med en ny månedens forfatter her på EBOK-bloggen. Denne måneden skal vi holde oss i Stor-Oslo, og bli bedre kjent med Vigdis Hjorth. 

Fortell oss i korte trekk hva din nye roman handler om:
– Min nye roman Gjentakelsen handler om den type sjelsettende hendelser i et menneskes liv som stadig vender tilbake, som må behandles igjen og igjen og nytolkes igjen og igjen!

Hvorfor bestemte du deg for å utforske denne tematikken?
– Fordi jeg har opplevd slike hendelser og forundret meg over hvordan de kommer tilbake og på ulike måter og stadig lærer meg noe nytt.

Hvordan startet din forfatterkarriere?
– Jeg har alltid skrevet, så lenge jeg kan huske – og har like lenge skrevet for å lese opp eller opptre eller sende inn til aviser og ukeblad. Jeg begynte allerede da jeg var åtte, ni år! 

Flere av dine bøker utforsker komplekse familierelasjoner og emosjonelle konflikter. Hva inspirerer deg til å skrive om disse temaene?
– Hvem er ikke opptatt av slikt? Det er jo våre viktigste relasjoner som vi er helt avhengige av – særlig som barn – og alt menneskene er avhengige av, er de også ambivalente til. Det er svært interessant å utforske.

Noen av dine bøker har skapt debatt og diskusjon. Hvordan påvirker dette deg som forfatter, og hvordan håndterer du responsen fra leserne og offentligheten?
– Jeg opplever det å skrive som helt avsondret fra offentligheten, debatter og mottagelsen av romanene mine. Antagelig er det ikke slik i realiteten, selv om jeg - heldigvis - opplever det sånn.

– Det kan hende det sniker seg inn, at det påvirker skriveprosessen på en eller annen måte – men som sagt, det kjennes ikke sånn. Når jeg skriver føler jeg meg langt borte fra alt slikt.

Hva er din tilnærming til karakterutvikling i romanene dine? Hvordan skaper du troverdige og komplekse karakterer?
– Det er vanskelig å beskrive. Det skjer intuitivt, jeg har ingen oppskrift, det er ikke intellektuelt, det er ikke uttenkt ­– det skjer bare, underveis. 

Hvordan håndterer du skriveprosessen? Har du en fast rutine eller ritual når du skriver?
– Det beste er å være borte fra alt annet – både fysisk og psykisk. Det viktigste er det psykiske. At jeg har ryddet unna alt annet som tar oppmerksomhet – at jeg har betalt alle regninger for eksempel, og gjerne som sagt, at jeg befinner meg på en hytte langt inne i skogen eller i et sommerhus utenfor sesongen, eller i utlandet, så jeg bare kan konsentrere meg om skrivingen.

Hvordan påvirker samfunns- og kulturkonteksten deg som forfatter?
– Det påvirker meg så klart! Veldig! Jeg er jo svært opptatt av samfunnet og hvordan det påvirker menneskenes liv og menneskets muligheter for handling og utvikling og vekst. Det er jo selve menneskets vilkår – at det lever i samfunn med andre.

– Men på hvilken måte det påvirker meg er umulig å beskrive med få ord. Det er jo altomfattende – jeg går ut fra at det gjennomsyrer alt jeg skriver. Mennesket og dets tenkning er uløselig forbundet med samfunnet og tiden det lever i.

Hva er noen av de mest minneverdige tilbakemeldingene eller øyeblikkene du har hatt som forfatter?
– Da Dag Solstad fikk Nordisk råds litteraturpris. Da følte jeg at verden - det vil si samfunnet - det vil si det litterære Norden, var enig med meg i hva litterat kvalitet er. Det høres kanskje rart ut - men jeg følte meg sett og hørt og som en del av et stort litterært fellesskap!!! 

Hva er ditt råd til aspirerende forfattere som ønsker å skrive om personlige og følsomme emner?
– Alle må gjøre det på sin måte – særlig om det skal være personlig og følsomt. Kanskje det finnes oppskrifter for hvordan man skal skrive en medrivende kriminalroman, men det personlige og følsomme finnes det ikke oppskrifter for, tror jeg, for det er jo nettopp personlig. Et råd måtte kanskje være å prøve å blokkere de stemmene i hodet som arresterer deg underveis og sier: Dette kan du ikke skrive.

Takk for praten og lykke til med boka!