Hjertevarm julehygge i Edinburgh!
Denne månedens forfatter er fra Skottland, nærmere bestemt Edinburgh. Hun er godt kjent for sine feelgood-bøker, og denne måneden skal vi bli bedre kjent med forfatteren og hennes siste feelgood-serie «Julebokhandelen». Denne månedens forfatter er Jenny Colgan.
Jenny Colgan (f. 1972) vokste opp i Ayrshire i Sør-Vest Skottland, og utdannet seg senere ved University of Edinburgh. Før Colgan valgte å satse fullt ut på sitt forfatterskap jobbet hun over seks år i helsesektoren.
Colgan debuterte i 2000 med med romanen Amanda’s Wedding, og gjorde seg raskt bemerket som en forfatter med mye humor og varme. Jenny har vunnet flere prestisjetunge priser, inkludert Romantic Novel of the Year i 2019 for romanen Velkommen til Floras kafé (første bok i serien Den lille øya i havet. Bøkene hennes har solgt millioner av eksemplarer internasjonalt og er oversatt til flere språk.
Som person er Jenny Colgan kjent for sin kjærlighet for kaker, Converse-sko og lange romaner. Hun bor nå nord for Edinburgh med sin mann og tre barn, og skriver historier som gir leserne en pause fra hverdagen.
Enten du er på jakt etter en koselig julelesning eller ønsker å utforske en ny feelgood-forfatter, er Colgan et utmerket valg. Bli bedre kjent med Jenny og romanen Julebokhandelen i intervjuet nedenfor.
«Julebokhandelen» av Jenny Colgan
I Julebokhandelen møter vi Carmen, som mister jobben i det lokale varemagasinet og står overfor en usikker fremtid. Da søsteren Sofia tilbyr henne en mulighet til å jobbe i en sliten bokhandel i Edinburgh, flytter hun motvillig inn i søsterens hjem, bare uker før jul. Bokhandelen står på randen av konkurs, og det virker som et julemirakel må til for å redde den. Men kanskje har Carmen selv det som trengs for å skape forandring – og for å finne sin egen vei i livet.
Les mer her
Kan du fortelle litt om romanen Julebokhandelen ?
– Julebokhandelen er historien om Carmen, som mister jobben i det lokale varemagasinet og må overta en bokhandel som sliter og få den til å gå rundt, akkurat rundt juletider. Hun mister også leiligheten sin og må flytte inn hos sin irriterende suksessfulle søster.
Hvem er Carmen og Sofia, og hvordan vil du beskrive dem?
– Carmen og Sofia er søstre; Sofia jobbet veldig hardt på skolen og har gjort det bra, giftet seg med en bankmann og har et vakkert hjem. Carmen bærer nag til Sofia for dette, spesielt da hun må flytte inn i søsterens kjeller og bo med hennes tre irriterende og bortskjemte barn.
Hvordan fikk du ideen til denne boken?
– Jeg befant meg i Edinburgh under Covid-pandemien, og det var så uvanlig å se gatene tomme – vanligvis er det fullt av turister. Så begynte det å snø, og det var så vakkert at det tok pusten fra deg. Etter det var det lett å skrive.
Hva håper du leserne sitter igjen med etter å ha lest romanen?
– Det samme som jeg alltid håper at leserne mine skal: føle på håp, litt mer glede, og å bli lykkelige.
Hvilke bøker står på leselisten din denne vinteren?
– Jeg koser meg for øyeblikket med en lang biografi om Charles Dickens og ser også veldig frem til den nye boka av Jonathan Coe.
Hva liker du å gjøre når du ikke skriver eller leser?
– Jeg liker å spille piano og harpe. Jeg er helt utrolig dårlig på harpe. Veldig, veldig dårlig.
Har du noen spesielle håp eller nyttårsforsetter for 2025?
– Ja! Jeg skal slutte å lese spekulasjoner og kommentarer i nyhetene. Det er dårlig for meg og gjør meg trist. Jeg skal bare lese tullete kjendissladder og ingenting annet – det er ingenting jeg kan gjøre noe med, så jeg vil heller være mer produktiv.
Hva er, etter din mening, den koseligste bokhandelen i Edinburgh?
– Jeg kan ikke velge én favoritt, de er alle fantastiske. Men Toppings og Golden Hare har begge fungerende peiser.
Har du et favorittsted hvor du liker å skrive?
– Ja, det er et tog jeg ofte tar, og hvis jeg er heldig får jeg setenummer M16, som ikke har andre seter rundt seg. Det setet har et stort vindu og en nydelig utsikt over Skottland. Du må sitte baklengs, men det gjør meg ingenting.
Hvis du bare kunne lese én bok resten av livet, hvilken ville det vært?
– Det høres ut som en forferdelig straff. Men jeg ville valgt A Dance to the Music of Time av Anthony Powell, fordi jeg aldri har lest den, og den har tolv bind, så den ville holdt meg opptatt en stund.
Har du noen ritualer når du skriver?
– Ja, men tragisk nok er det bare kaffe, som alle andre.