Krimforfatteren som mestrer mørkets kunst

Månedens forfatter har etablert seg som en av Frankrikes største krimforfattere, med en uhyggelig evne til å blande psykologisk spenning med nervepirrende mysterier. Hans nyeste bok, Et øye i natten, tar leserne med på en mørk ferd inn i filmens verden – der skrekk og virkelighet smelter sammen. Denne måneden skal vi bli bedre kjent med den franske forfatteren Bernard Minier.

Kan du fortelle oss litt om din nye bok «Et øye i natten»?

– «Et øye i natten» er historien om en filmstudent, Judith, som reiser til fjellene for å møte sitt store idol, skrekkfilmregissør Morbius Delacroix. Samtidig etterforsker Martin Servaz en serie grufulle drap der ofrene alle har jobbet på Delacroix' filminnnspillinger.

Hvem er Morbus Delacroix?

– Jeg hadde det veldig moro med å skape både Morbus Delacroix og den tidligere produsenten Kenneth Zorn og YouTuberen Max Renn. Slike karakterer er en velsignelse for en forfatter fordi de byr på så mange muligheter. Morbus Delacroixs er blitt en kultregissør/kultfigur for de yngre generasjonene med sine fem skrekkfilmer, som i sin tid skapte skandale, men som i dag er elsket av fansen. Men plutselig sluttet han å lage film og trakk seg tilbake til fjellene med sin kone Artemisia, hvor han nekter å gjøre intervjuer eller ta imot besøk.

Hvilke utfordringer står Martin Servaz overfor denne gangen?

– Martin Servaz etterforsker drap som alle ser ut til å være knyttet til en forbannet film, en film som aldri ble vist for publikum. Den er kjent som Orpheus eller Ondskapen Spiral, og er den aller siste Delacroix laget.

– I denne etterforskningen må Martin derfor dykke langt ned i en verden av skrekkfilmer, men også i kunstverden generelt, begge miljøer som er fullstendig fremmede for ham og hvor det er svært vanskelig å skille sant fra usant. I tillegg kjemper han fortsatt mot sine egne indre demoner, samtidig som han strever med å oppdra sønnen sin alene etter at Léa forlot ham og dro til Afrika. 

Følger du noen spesielle dogmer eller retningslinjer når du skriver?

– Jeg bygger hele historien min før jeg skriver den første linjen. Jeg vet utrolig mye om karakterene mine, mye mer enn det som vil komme frem i boken. Det er først og fremst virkeligheten som interesserer meg som forfatter, å finne fram til sannheten i situasjonene og personene. Det krever et visst arbeid også før selve skrivingen.

Bøkene dine kombinerer ofte psykologisk dybde og intens spenning. Hvordan balanserer du disse elementene i skrivingen din?

– Utgangspunktet mitt er alltid karakterenes sannhet. Alt de gjør, sier eller tenker må stemme overens med den psykologiske profilen jeg har gitt dem. Karakterene er ikke redskaper for handlingen, handlingen oppstår fra dem. Så snart karakterene dine er tilstrekkelig ekte, faller resten på plass.

 Bøkene dine har fått en stor internasjonalt fanskare. Skriver du med et internasjonalt publikum i tankene, eller er fokuset ditt primært på franske lesere?

– Verken det ene eller det andre. Jeg skriver ikke med tanke på leserne mine, enten de er franske eller utenlandske. Jeg skriver heller ikke med tanke på kritikken. Jeg lager den retten jeg har lyst på å spise. Jeg lever med karakterene mine og bare dem når jeg skriver.

Hvilke bøker står på leselisten din for øyeblikket? 

– For tiden leser jeg «End Times»  av Peter Tuchin, et standardverk innen historievitenskap. Jeg ser fram til å lese «Sans soleil» av JC Grangé, en av thrillerlitteraturens pionerer i Frankrike. Han åpnet veien for oss med denne svært mørke romanen om disco- og AIDS-årene.

Hvis du bare kunne lese én bok resten av livet, hvilken ville du valgt?

– Hvis jeg måtte velge én bok å lese resten av livet, ville det vært «1001 bøker du må lese før du dør» . Da kunne jeg selv dikte videre på de 1001 historiene den presenterer. 

Hva liker du å gjøre for å slappe av og koble av fra arbeid eller skriving?

– Når jeg virkelig vil koble av fra jobben min, noe som skjer sjelden, reiser jeg til et nesten folketomt område i Aragón i Nord-Spania, til en liten landsby som var kulisse for en av scenene i «Lucia» . Der er alt lettere og livet spontant og enkelt.

Når du tar en pause fra skrivingen, unngår du da helt krim- og thrilleresjangeren, eller dras du mot dem også når du har fri?

– Jeg leser svært få thrillere for min egen fornøyelses del, den eneste krimforfatteren jeg leser – og dette sier jeg ikke fordi han er norsk – er Jo Nesbø. Imidlertid er jeg glad i true crime, krimjournalistkk, podcaster og dokumentarer. Fordi jeg mener at det er her den menneskelige naturs sannhet ligger. Hvem kan skryte av å aldri ha gjort noe galt, aldri ha løyet, sveket eller forrådt?

Takk for praten Bernard. Vi fryder oss til å lese boka når den kommer i salg 14. februar.