Jorid Mathiassen er debutaktuell og månedens forfatter i april.

Endelig er det april og våren nærmer seg med stormskritt. Ny måned betyr også at vi setter fokus på en ny forfatter i vår faste spalte; månedens forfatter her på EBOK-bloggen. Denne måneden er det en fersk forfatter vi skal stifte bedre bekjentskap med. Årets fjerde månedens forfatter er Jorid Mathiassen (f.1965). 

Jorid Mathiassen som vokste opp på øya Dønna på Helgelandskysten, har en lang karriere i bokbransjen bak seg – selv om hun først nå debuterer som forfatter. Mathiassen har nemlig jobbet som forlagsredaktør de siste 10 årene, først i Cappelen Damm og nå i Bonnier Forlag. Hun har hovedfag i nordisk språk og litteratur ved UiO, og har tidligere også jobbet som journalist i bransjebladet Bok & samfunn.

Mathiassen sin første roman Der hvite liljer vokser er en vakker og dramatisk fortelling om livslang kjærlighet og krigens brutalitet. Romanen har handling som utspiller seg på to tidsplan, der den ene kvinnens skjebne får innvirkning på den andre kvinnens valg. Boka er inspirert av historien om Blodveien i Nordland, der krigsfanger fra Jugoslavia ble satt til å bygge veier for tyskerne under 2. verdenskrig.

Vi tok en prat med forfatteren om boka, skriveprosessen og hva hun selv leser av bøker for tiden. Les mer nedenfor.

Fortell oss kort om din ferske roman 

– I Der hvite liljer vokser møter vi Linnea, som trenger å komme bort fra Oslo etter en livskrise. Hun får låne et gammelt hus på Nordlandskysten som har tilhørt Marie, en gammel dame som har levd et stille liv. Når Linnea finner en liten klokke med en inskripsjon på et ukjent språk, kommer hun på sporet av en dramatisk historie fra andre verdenskrig.

– Marie må forlate huset og foreldrene sine som ung jente i 1942 for å hjelpe en søster som bor på en gård et stykke unna. Her blir Marie vitne til krigens brutalitet, for rett i nærheten har tyskerne anlagt en fangeleir der jugoslaviske fanger lever under forferdelige forhold og blir satt til å bygge vei over fjellet. Men midt i grusomhetene opplever Marie den store kjærligheten når hun blir kjent med den unge partisanen Jovan.

Romanens handling utspiller seg over to tidsplan, vil du fortelle litt om hvorfor og hvilken betydning dette får for Linnea?

– I og med at jeg er veldig glad i å lese romaner med parallelle historier fra fortid og nåtid, ble det naturlig å prøve seg i nettopp denne sjangeren. Jeg tenker på Der hvite liljer vokser som en feelgood-roman med historisk vri.

– Jeg er også opptatt av hvordan historien og de menneskene som har levd før oss påvirker livet vårt i dag. Selv om Linnea aldri har møtt Marie, som bodde i huset før henne, føler hun et slags slektskap med henne, og Marie blir viktig for Linneas videre utvikling.

Hvordan oppsto idéen til boka?

– Frøet ble sådd da jeg ruslet rundt på en kirkegård i Beograd for noen år siden. Jeg ble stående foran en gammel, forvitret gravstein med bilde av en ung jente. Da tenkte jeg: «Du må inn i en roman». Jenta ble modell for søsteren til romanfiguren Jovan. Deretter begynte jeg å lete etter en historisk forbindelse mellom Norge og Serbia, og da falt valget naturlig på den såkalte Blodveien i Nordland, der tyskerne opprettet fangeleirer og utnyttet jugoslaviske krigsfanger til å bygge veier.

Dette er jo din debut som forfatter, men du har tidligere jobbet som journalist og nå redaktør – hvordan har reisen vært for deg til andre siden av bordet?

– Det er en ganske merkelig følelse, for plutselig ble alt liksom speilvendt! I og med at jeg bare har jobbet med oversatt litteratur, har det vært ekstra spennende og lærerikt å utvikle eget manus i samarbeid med en redaktør.

 – At jeg kjenner bokbransjen fra innsiden, ser jeg på som en fordel. Jeg vet hvordan systemet fungerer, og hvilke stadier manuset skal gjennom på veien fram mot ferdig bok. På den annen side forsvinner dermed kanskje noe av «magien» ved å gi ut bok.

Hva ønsker du at leserne av boka skal sitte igjen med etter å ha lest den?

– Jeg ønsker at leserne skal føle at de har blitt løftet bort fra hverdagen, at karakterene har beveget noe i dem, at de har kjent på både glede og sorg, og kanskje fått ny innsikt. Og aller mest håper jeg at de tenker: Dette var en skikkelig god bok, jeg håper hun kommer til å skrive mer!

Har du andre spennende prosjekter på trappene?

– Jeg holder på med råutkastet til en ny roman. Her følger vi Linnea og resten av karakterene på Hjartøy videre i nåtidshistorien, mens fortidshistorien knyttes til en av bipersonene i den første boken. Hvis det går som jeg har tenkt, blir det tre romaner fra dette universet.

Hva er dine tips til andre som brenner inne med en forfatterdrøm i magen?

– Tips nummer én: Skriv, skriv, skriv! Tips nummer to: Gi aldri opp! Å skrive en roman krever både tålmodighet, utholdenhet og viljestyrke. Dette høres jo ikke særlig morsomt ut, men innimellom er det ganske artig også, når handlingen tar form og personene begynner å leve.

– Jeg tror det er viktig å skape gode rutiner og sette av tid til å skrive hver dag, enten det er 20 ord eller 1000 ord. Jeg merket meg noe den svenske forfatteren Simona Ahrnstedt sa en gang: Hvis du har en side med tekst på, så har du noe å redigere, men du kan ikke redigere en blank side.

Hvilke bøker står på leselisten din om dagen, og hvilke bøker har formet deg som forfatter?

– Jeg leser to veldig ulike bøker for tiden. Den ene er Emmas bok av Katrine Wessel-Aas, som er den nyeste i serien om familien Winther. Dette er deilig virkelighetsflukt, og jeg har veldig sans for det serieuniverset forfatteren har skapt. Den andre boken er Zulejkha åpner øynene av Guzel Jakhina, oversatt fra russisk av Marit Bjerkeng. Her har vi en gruvekkende og mesterlig fortalt roman fra den russiske landsbygda på 1930-tallet, og som også skildrer deportasjonene til Sibir.

– Det er tre romaner som har vært til stor inspirasjon i arbeidet med min egen roman, og det er: Sofia Lundbergs Den røde adresseboken, Trude Teiges Mormor danset i regnet og Rakels bok av Sissel Værøyvik. Alle tre er velskrevne, spennende og engasjerende fortellinger med handling fra både fortid og nåtid og med sterke kvinnelige hovedpersoner.