Det er november og vinteren har landet i store deler av landet, like overraskende i år som i fjor visstnok, skal vi tro alle med sommerdekk. Ny måned betyr også at vi skal stifte bekjentskap med en ny aktuell forfatter her på EBOK-bloggen. 

Hva handler Sølvstrupen, andre bok i Vardari-trilogien, om?
– Sølvstrupen handler om de dramatiske konsekvensene av valgene Juva tok i Jernulven. Hun befinner seg fortsatt i Náklav, verdens mest usannsynlige hovedstad. Her holdt hun en tordentale som etterlot et religiøst maktvakuum, og det utnyttes av en prest med store talegaver. Ulvesjuka sprer seg, og frykten gjør folk lett mottakelige for de enkle løsningene hans. Særlig siden han påberoper seg å få bilder direkte fra Gud, som viser ondskapens sanne ansikt. Det fører til en uhyggelig, puritansk bølge som sveiper over byen, og Juva tvinges til å samarbeide med ham. Men er bildene ekte? Og hvem vet egentlig hva som er ondt og godt?

– I siste omgang handler det om trangen vi alle har, særlig som unge, til å rive ned det etablerte. Men det er ikke alltid vi vet hva som bør rives, og hva som er bærebjelker i samfunnet…

Hvor går veien videre med universet?
– Den neste boka, den siste i trilogien, vil handle mye om Juvas sterke begjær for Gríf, og den vil stille spørsmål om kostnaden av våre framskritt, hva vi gjør, og på bekostning av hvem.  

Hvorfor har du valgt å skrive for ungdom?

– Det var aldri et egentlig valg, det bare ble sånn. Jeg skriver fantasy for alle fantasyelskere, i den formen jeg selv elsker å lese den, og det er uavhengig av alder. Jeg har store kjerner av lesere i to aldersgrupper: Årene rundt 18 og årene rundt 45. Og ja, jeg er svært glad for å ha mange unge lesere!

– Tematikken dreier seg ofte om identitet, og de store verdensproblemene man brenner for som ung, men som vi over tid blir for desillusjonerte til å tro vi kan løse. Vi må ta godt vare på den ungdommelige viljen til å forandre ting.

Hva er det med fantasy-sjangeren som appellerer til leserne og deg, tror du?
– Åh, hjelpe meg, hvor mye plass har du?

– Jeg elsker fantasy, og har alltid gjort det. Men det er en sjanger mange forbinder med ren eskapisme, som er en stor misforståelse! Tenk på det sånn: En del realisme elsker å fortelle oss hvor elendig mennesket er, hvor ynkelige, egoistiske og hjelpeløse vi kan bli. Vi kan aldri løse de store problemene, eller redde verden, vi skal ikke engang prøve. Vi skal til nød forsøke å redde oss selv, men vi kommer til å feile …

– Fantasy gjør det motsatte. Fantasy rister liv i oss igjen, løfter oss på beina og sier: Ditt potensiale er grenseløst! Fantasy gir oss motivasjon og inspirasjon til å gyve løs på de største problemene, og det gir oss troen på at det er verdt innsatsen. At vi kan gjøre en forskjell. Fantasy gir håp, og jeg tror det er derfor sjangeren har eksplodert. Den sier så uendelig mye om vår egen virkelighet.

Hva inspirerer deg i karakterutvikling og formingen av dine univers? 
– Jeg bruker mye tid på verdensbygging, men antakelig mindre enn folk tror. For meg er det viktigst at elementene jeg bruker henger sammen på en troverdig måte, og da bruker jeg ofte en metode som jeg kaller trickle down. Jeg velger en eller to nøkkelelementer, noe som gjør karakterene eller universet unikt, og så lar jeg de elementene blø utover i omgivelsene. Alt henger sammen med alt. For eksempel valgte jeg i Vardari å fokusere på blodet og de egenskapene det har. Det ga meg mye kultur på kjøpet: Yrker, språk, ritualer osv. Research gjør jeg antakelig også mindre av enn folk tror, og da oftest på konkrete ting. I Sølvstrupen er fotografiets historie et godt eksempel… 

Hva leser du selv av bøker og sjangre?
– Ha ha ha, gjett! 😄

Hva gir det deg å skrive (for) og underholde andre mennesker?
– Det har vært en tråd gjennom hele livet mitt, og jeg kan ikke forestille meg at jeg noengang skal drive med noe som ikke dreier seg om historier, i en eller annen form. Bøker, tegneserier, illustrasjon, design … Alt handler om å fortelle en historie. Det jeg ikke forstod da jeg var yngre, er hvorfor det betyr så mye for meg, men det har jeg lært nå. Det er det store bildet, muligheten til å skape holdninger og innsikt, gjøre folk bedre rustet til hverdagskampen. Til syvende og sist handler det om å redde verden, er det ikke det vi alle drømmer om?

Hvordan tror du at du hadde fylt dagene hvis du ikke jobbet med å skrive?
– Da hadde jeg vært en eksentrisk kultleder på et gammelt slott på det tåkete høylandet, der jeg hadde holdt myteomspunnede kurs, og tatt imot folk fra hele verden som ville snu livet på hodet.

– De ville reist derfra med visjon, vilje, og en følelse av ny mening, klare for å erobre verden. Sammen hadde vi drukket uanstendige mengder med Aperol spritz, og skrevet bøker som forandret verden. Du tror kanskje jeg tuller, men jeg vet allerede hva det skal hete.

Hvilke bøker har du på leselista fremover?
– Det er nesten ondskapsfullt å spørre om for det er så mye, men jeg prøver å rekke over nye fantasyutgivelser i Norge, og der blomstrer det!

– Jeg har nettopp lest Villdyr av Håkon Marcus, som unikt nok allerede er solgt til en rekke land! Og den neste på lista er den smellvakre Glasskongen av Inger Merete Hobbelstad.

– Jeg har også fått en spennende sci-fi i hendene, De forbudte solsystemene, av Christopher Pahle, første bok i en serie på fire. Og jeg ligger etter på tegneseriefronten, der er første prioritet å lese Dragens øye-bøkene, av Cha Sandmæl, og bok 2 i Sidequest, en aldeles glitrende humor-fantasy-tegneserie av David Skaufjord og Trine Lise Normann. 

Hva er dine tips til unge forfatterspirer innen fantasy-sjangeren?
– Det mest åpenbare er å lese alt man kommer over om det å skrive bøker. Men jeg liker også å si at man kan gjøre en av to ting: Man kan enten gjøre det mange andre gjør, bare mye bedre, eller man kan gjøre noe helt annet.

Hva liker du best med å være forfatter, og hva motiverer deg til å skrive?
– Ingenting motiverer meg mer enn leserne, og jeg har noen av de skjønneste man kan tenke seg. De har viet enormt med tid og ressurser til å skape ting fra bøkene mine; de tegner, maler, strikker, syr, baker, cosplayer, smir smykker og tatoverer seg. Det er virkelig helt utrolig, og det tenner en gnist i meg å se at det betyr så mye for så mange. Tusen, tusen takk! 

Hvordan nyter du høsten?
– Jeg er et høstmenneske, oktober er min favorittmåned, og jeg liker å se den utfolde seg i skogen. Jeg ser tåka letne over vannet om morgenen, nyter alt det oransje, og koser meg med kakao om kvelden. Og så prøver jeg å se hvordan jeg ligger an i løypa med alle målene jeg satte meg i januar, for nå er det bare to måneder igjen av året…

Tusen takk for praten, Siri! Vi gleder oss masse til å lese «Sølvstrupen»