Unike, morsomme og hjerteskjærende historier fra et uhelbredelig ja-menneske 

Vi har kommet til oktober, og tradisjonen tro skal vi også denne måneden stifte bedre bekjentskap med en ny aktuell forfatter her på EBOK-bloggen. Denne måneden skal vi bli bedre kjent med hele Norges Else Kåss Furuseth.

Hva handler din nye bok, «Jeg burde kanskje sagt nei», om?

– Boka handler om å si «nei». Samtidig handler den om alle de tingene som skjer i livet ditt, hvis du lever som en yes-man eller yes-woman – slik som jeg gjør på godt og vondt. Hvilke situasjoner havner man i da? Jo, livet blir som et slags surpriseparty. 

– Det finnes 1700 titler om å lære seg å si nei, så dette er ikke en selvhjelpsbok i så måte. Jeg håper du leser den og tenker at det var deilig at det ikke var du som opplevde det. 

Hvordan begynte ideen til denne boka?

– I den forrige boka («Else går til psykolog», red.anm.) fikk jeg en slags diagnose som heter overtilpasningsdyktig. Akkurat hvor dette kommer fra forsker vi jo litt på i boka. 

– Det å si «ja» til alt er et veldig bra utgangspunkt for å oppleve mye og å finne gode, men dessverre vonde historier. Jeg tok jo for eksempel livet av min egen hund ved et uhell fordi han var så glad i sjokolade, og det var vanskelig for meg å ikke gi ham masse sjokolade. Hos dyrlegen skjønte jeg at det var jeg som hadde tatt livet av ham. Boka inneholder mange slike små og store historier. 

 – Boka starter med at Kine, som jeg har skrevet boka sammen med, og jeg var på Susanne Sundfør-konsert. Der fortalte Susanne at yoga hadde hjulpet henne mye mot angst under pandemien. Før konserten skulle det derfor være felles yoga for alle publikummerne, og da utløste den yogaen et voldsomt angstanfall hos meg. Yoga mot angst ga meg altså angst. Det var starten på at jeg begynte å se på hvordan jeg bygde opp livet mitt. Det handler mye om å finne sin grensesetting.

Har du alltid vært et ja-menneske?

– For meg er det livet. Det at jeg sier «ja» fører meg inn i det aller beste og det aller verste. Jeg synes det å skyve grenser gjør at man føler seg levende. 

– Det handler om å holde seg i live, og da er det å si «ja» min coping-mekanisme. Som en kollega sa til meg en gang «Løp Else, løp! Så kjenner du ikke at du er ensom». 

Hva ønsker du at leseren skal sitte igjen med etter å ha lest boka?
– Det skal være befriende, ler Else Kåss Furuseth. 

– På den måten at leseren skal le og tenke at «dette blir for dumt», og «faen så deilig at vi lever» og «herregud, så mye rart som skjer». Bare lev i nuet, men øv deg litt på dette med grensesetting – hvorfor er det så vanskelig? 

Hun tar en tenkepause før hun fortsetter.

– Målet mitt er å bli fri, hvis jeg kan svare kvasifilosofisk. Å gi ut denne boka er en del av å bli helt fri. Jeg føler man kan si at boka er litt som en mørk versjon av Bridget Jones’ dagbok. 

Angrer du på at sa ja til å skrive boka og utlevere deg selv?

– Ja, jeg angrer. Jeg angrer alltid, sier Else og smiler lurt. 

– Jeg gjør ikke noe som jeg ikke angrer på. Alle prosjektene mine handler jo om å gjøre verden mindre farlig. Det er ikke så farlig å tåle hverandre. Da kan du også si mer «nei», eller hvert fall føle at du har muligheten til det.

– Jeg skal ikke påstå at noen kan lære av boka, men kanskje man kan kjenne seg igjen. Kanskje man tenker på sine egne historier. Rett og slett får reflektert litt over egne valg, å gjøre det mindre farlig.

Else tar en slurk av kaffekoppen sin som står på bordet. Svart kaffe, helt plain uten fancy hipster-havremelk.

– Er denne boka også noe jeg burde sagt nei til? Det beste svaret på det er «ja», fortsetter hun med glimt i øyet. 

Hva er ditt beste råd til andre som føler de kanskje burde sagt mer nei?

– Det høres ut som en jævla pandemiplakat, men jeg ville sagt at «det går bra til slutt». 

Hva er ditt forhold til bøker?

– Som barn var jeg en lesehest som fikk diplom for å være best i bokklubben og som aldri avbestilte noe. Jeg leverte heller ikke tilbake bøker på biblioteket, så jeg endte opp med masse erstatningskrav. 

– Jeg leser fortsatt, men det er lettere å snakke med de som har skrevet en bok om overgangsalder eller quiz, enn de historiske tingene når jeg er på forlagsfest. 

Hvilke bøker har du på leselista di fremover?

– Jeg skal lese «Gjentakelsen» av Vigdis Hjorth, Agnes Ravatn sin samling «Alle mot alle», og jeg elsker alle bøkene til Marie Aubert. Jeg skal også lese «Diskomus på venteværelset», samt Nadia Ansar sin «Min skam». Imponerende? 

–  Yndlingsboka mi som liten var «Feen smørkrem» som jeg fikk av moren min. Den handlet om en fe som sitter oppi en smørblomst og bare ler og ler og ler. Og hver gang hun ler blir hun tjukkere og tjukkere, helt til hun faller ut av blomsten og ruller gjennom skogen til hun faller på et pinnsvin og sprekker. Og inni henne er det en tynn prinsesse som popper ut. Grusom moral, flirer Kåss Furuseth.

Du har mange jern i ilden - hvordan føles det å være forfatter?

– Jeg synes det er grusomt å skrive bøker. Jeg vil gjerne, men jeg har samtidig veldig respekt for det å gi ut bok, og denne har jeg skrevet sammen med min venn og kollega Kine Solberg. Jeg føler ikke at jeg er forfatter. Jeg har stor respekt for hva en bok er. Samtidig er det å fortelle historier det beste jeg vet. Spesielt historier hvor ting går litt på tverke. Det synes jeg er det morsomste.

Hva liker du å gjøre på fritiden, og hva gjør du for å koble av?

– Hvis noen vet hvordan jeg kan finne roen, ta kontakt med meg.

– I boka drar jeg på en silent retreat for å prøve å finne roen i meg selv. Jeg sovner hele tiden i meditasjonen og blir jo derfor bare et forstyrrende element. Det var en dame som mente at jeg var 7-8 years old tired – altså gammel trøtthet. Jeg tenkte det verste jeg kunne oppleve var å dra på en silent retreat, men det funket som en slags rehab.

Digitale bøker eller innbundet?

–  Jeg leser nok mest på papir, men jeg har en Kindle. Jeg leste «Fifty Shades of Grey»-bøkene på lesebrettet mitt så ingen skulle se hva jeg leste på bussen, humrer Else.

Takk for praten, Else! Vi gleder oss til høre deg lese din egen lydbok.