Tredje og siste bind i Lars Myttings romantrilogi!

Bokhøsten er godt i gang og de gode leseopplevelsene står i kø denne høsten. Denne måneden skal vi stifte bekjentskap med nok en norsk forfatter her på EBOK-bloggen. Denne månedens forfatter er Lars Mytting.

15. september er Mytting aktuell med Skråpånatta, siste og avsluttende del av den kritikerroste Søsterklokketrilogien. Det feirer vi med å ha de to foregående bøkene på tilbud ut september 2023. Les mer om Skråpånatta i intervjuet med Lars nedenfor.

Hva håper du at leserne tar med seg etter å ha lest Skråpånatta og resten av Søsterklokketrilogien?

– Leseopplevelsen er personlig, og den vil jeg ikke lage noen resept på, men en trilogi er jo særegen ved at det er en ventetid på 2-3 år mellom hver bok. I denne tida danner nok mange seg forhåpninger, eller vokser på seg en nysgjerrighet om hva som har skjedd siden sist. Så kommer boka - og det er kanskje litt som å vende tilbake til et sted og få vite hva som har foregått. Det er en lesemåte - og en som bare er naturlig i årene da bøkene utkommer. 

 – Men nå er jeg spent på hvordan det kjennes å lese alle tre bøkene etter hverandre uten ventetid, noe som nødvendigvis blir annerledes. Det en følelse alle forfattere er avskåret fra. Vi er jo de eneste personene i verden som aldri får gleden av bli overrasket ved lesingen av våre egne bøker.

Kan vi vente oss flere bøker om folket på Butangen?

– Det kommer nok ikke. På mange vis griper bok 3 bok 1 i halen, slik at historien former en ring, og det var hele tiden målet at fortellingen skulle være avsluttet på denne måten.

 Hvordan går du frem for å forsikre deg om at detaljene i boka, som lokale skikker, bygdemiljøer eller historiske elementer, er autentiske?

– Det er ikke lett, og helt fulltreff blir det nok aldri. Jeg prøver å finne tekster fra gjeldende tidsperiode – aviser, instruksjonsbøker, rettsprotokoller, og leter etter de detaljene som var helt opplagte for folk i samtida, men overraskende for oss nå. 

– Det kanskje viktigste er likevel at jeg ofte gjør faktasjekken, altså researchen, litt uti skrivinga. Det er fort å bli fanget av alt interessant en finner ut, slik at det styrer historien og ikke omvendt. Jeg prøver heller å skrive noe, og sjekke etterpå om det faktisk gikk an, og hvordan det foregikk. Nesten alltid blir jeg overrasket over at virkeligheten overgår det jeg trodde.

 Hva liker du å bruke tiden din på når du ikke skriver eller leser?

– Har forsømt de fleste hobbyer, dessverre. Men jeg liker å skru motorsykkel (engelske) og skyte med gamle børser (engelske). Egentlig er det meste bra hvis det er engelsk.

 Hva er ditt råd til aspirerende forfattere?

– Overvinn skrekken for tomheten på den første sida. Bare skriv noe, og overbevis deg sjøl om at det som står der, har skjedd. Nettopp det er en vanskeligere overgang enn det høres ut som. Finn ut om du er en som bruker lang tid på å skrive ei side ferdig, slik at den faktisk er ferdig, eller om du er av slaget som skriver løst i starten og skriver om og skriver om. 

– Så gjelder det å holde ut og skrive teksten helt gjennom, til den er ferdig. Det kan hende det ikke blir bra, og at du innser det midtveis, men prøv likevel å lage en begynnelse, midte og slutt. Slik får du øving i det som er romankunstens snekkerfag. Inspirasjon og ideer og prosa må også sitte, men reisverket må være godt, og det kan læres.

 Hvilke bøker står på din leseliste om dagen?

– Jeg leser lite når jeg skriver, så jeg har mye å ta igjen. Men av høstens bøker gleder jeg meg vilt til Tore Kvævens Raudt støv.