Sven Petter Næss (f. 1973) er en norsk forfatter som er født og oppvokst i Oslo. Ved siden av å være forfatter, arbeider han med IKT innen høyere utdanning og forskning, og har sin bakgrunn fra blant annet Norges musikkhøgskole og Universitetet i Oslo. Med en solid faglig karriere ved siden av forfatterskapet sitt, har Næss likevel klart å etablere seg som en spennende stemmene innen norsk krim.

Hva handler Svarte hull om?

– I korte trekk, om to kvinner som blir forfulgt av hver sin mann. For Siri, handler det om eksmannen som nettopp har sluppet ut av fengsel etter grov vold. For Amandeep, som vi kjenner fra før, dreier det seg om en ønsker hevn. Veiene deres krysses når Siri ber Amandeep om hjelp til beskyttelse. Midt oppi alt dette, skjer et drap på universitetet, der Siri jobber. Og da kommer Harinder inn i bildet.

Harinder Singh er en politietterforsker med en unik bakgrunn. Hvordan har idéen om ham formet seg siden første bok, og hva vil du si er hans største styrke og svakhet?

– Han var nok mer temperamentsfull i starten, og egenrådig også på bekostning av sine nærmeste. Så jeg vil si han har myknet seg noe. Er fremdeles lite flink til å følge instrukser, men mer opptatt av å ta vare på de rundt seg. I den siste boka står han mer fram som en lederskikkelse, og det er nok sånn jeg ser for meg at han utvikler seg framover.

Dette er syvende bok i serien. Hvordan holder du deg motivert og inspirert når du jobber med en serie?

– Det viktigste er å ha noe nytt å fortelle, og unngå å gjenta meg selv. Jeg liker å ta opp nye temaer, introdusere nye personer som skal fungere sammen med de gamle velkjente. Og lærer jeg noe nytt om karakterene, er det en ekstra bonus. For eksempel i denne boka lærte jeg at Harinder føler seg ensom. Han er skilt med voksne barn, så det er naturlig, men har egentlig aldri blitt uttalt før.

Henter du noe inspirasjon fra ekte hendelser eller virkeligheten?

– Ja. Et tema i denne boka er vold i nære relasjoner. Dessverre er det stadig aktuelt. Men jeg er nøye med å holde meg til tematikken, ikke enkeltsaker. Enkeltsakene er tragiske nok om man ikke skal lage sensasjon av det i en spenningsroman. Men selve temaet er verdt å utforske, i dette tilfellet: Kan noen av de tragiske utfallene disse sakene får, unngås?

Var det noen scener eller karakterer i denne boka som var spesielt utfordrende eller givende å skrive?

– Det var givende å skrive om Siri, som forsøker å holde hodet hevet i en vanskelig situasjon, og gjennom henne utforske et tema som står meg nær: astronomi.

Og det var utfordrende å skrive om hennes voldelige eksmann, å gjøre ham farlig uten at det blir karikert eller klisjéfylt.

Har du noen faste rutiner eller ritualer når du skriver?

– Nei, jeg setter meg ned bak tastaturet og jobber i vei. Det er ikke noe mystikk bak det, bare ren jobbing.

Hva er ditt favorittsted å skrive, og hvorfor?

– Hjemme på kontoret. Der har jeg alt jeg trenger. Først og fremst fred og ro.

Hvilke bøker ser du frem til å lese i år? Blir det bare krim, eller andre sjangre også?

– Jeg leser en del krim, men det blir også mye fag. Akkurat i år bli det en del astronomi og fysikk, for jeg tar fag på Blindern. Men jeg leste akkurat Chris Tvedts siste krim, som var veldig god, og håper snart å komme i gang med «Drepende sensommerdager» av Keigo Higashino.

Hva er det største komplimentet du kan få fra en leser?

– At de blir sittende sent oppe og lese i stedet for å sove.

Hva er det du elsker mest med å være forfatter?

– Perioden fra en idé fester rot og til jeg jobber med førsteutkastet. Det er den mest kreative fasen. Da kan alt skje, og alt virker mulig.

Hva liker du å bruke tiden din på når du ikke leser eller skriver?

– Å gå tur, reising, musikk, fotball, quiz – og viktigst, samvær med familie og venner.

Takk for praten, Sven Petter, og god påske! 🐣