Camilla Läckberg (f.1974) er en av Nordens største krimforfattere, og et navn som lesere over hele verden forbinder med nervepirrende spenning. Camilla vokste opp i Fjällbacka, et idyllisk fiskevær på den svenske vestkysten som senere skulle bli selve hjertet i hennes mest kjente bokserie.

Läckberg er opprinnelig utdannet økonom fra Handelshøyskolen i Göteborg, og jobbet i flere år som produktsjef i selskaper som Telia og Fortum. Selv om hun tidlig viste et tydelig fortellertalent, da hun skrev sin første historie som femåring, var det først i voksen alder at Camilla satset fullt på forfatteryrket. Vendepunktet kom da hun meldte seg på et skrivekurs, hvor historien om Fjällbacka og karakterene Erica Falck og Patrik Hedström tok form.

Hva handler Sørgekonen om? Og hvem er Sofie Rudberg?

– Sørgekonen er en psykologisk thriller der fortiden nekter å tie. Tretti år etter at Sofie Rudberg forsvant sporløst, gjør politiet et makabert funn - og plutselig slår alle gamle sannheter sprekker. Sofie var populær, ettertraktet og kanskje også misunnet. I boka blir hun en katalysator for svik, skyld og hemmeligheter som mennesker har gjort alt for å begrave.

Henter du noe inspirasjon fra ekte hendelser eller scenarioer fra virkeligheten?

– Ja, ofte. En liten detalj - en artikkel, et fenomen, en menneskelig reaksjon - kan sette i gang hele maskineriet. Slik som da jeg leste om gråtekoner og ble fullstendig fascinert. Men jeg bruker aldri virkelige saker eller ekte personer. Jeg tar bare frøet og lar fantasien ta over.

Har du noen faste rutiner eller ritualer når du skriver?

– Nja, ikke direkte, men jeg gjør mitt beste for ikke å blande arbeidstiden min med tiden jeg tilbringer med mine nærmeste. Jeg setter av spesifikk tid til skrivingen. Noen dager skriver jeg i timevis, andre dager skriver jeg ikke i det hele tatt. Aller helst sitter jeg hjemme, i favorittpyjamasen min, og skriver i sofaen med en god true crime-serie i bakgrunnen.

Du er jo en stor true crime-fan selv. Hva tror du det er som fascinerer oss skandinaver med krim og mysterier?

– Jeg tror det handler om kontraster. Vi lever i noen av verdens tryggeste land, og derfor tør vi å utforske mørket på trygg avstand. Landskapene våre, årstidene og stillhetene bærer dessuten på en naturlig melankoli. Det gjør at mørke fortellinger får en annen tyngde og stemning her.

Hva er ditt favorittsted å skrive, og hvorfor?

– Skrivekroken min i sofaen hjemme er det tryggeste stedet mitt. Der kan jeg sitte i pyjamas og ha alt jeg trenger lett tilgjengelig.

Hvilke bøker ser du frem til å lese i år?

– Den nye boka til Sara Blædel. Hun og jeg byttet nylig bøker på en festival i Danmark. Og så gleder jeg meg til del to i Pascal Engman sin nye serie.

Hva er det største og beste komplimentet du har fått av en leser?

– Når noen sier at de ikke klarte å slutte å lese, eller at jeg holdt dem våkne hele natten. Det er det aller fineste. Da vet jeg at jeg har klart å skape en historie som har tatt tak og ikke sluppet. Og den fineste anmeldelsen i en avis kom nå i høst:
«Camilla Läckberg är en mästare i psykopatmysig stämning», fra Expressen.

Du har gjort stor suksess som en av Nordens fremste krimforfattere. Hva tror du har gjort at du har hatt så stor suksess? 

– Jeg tror alt begynner med karakterene. Forbrytelsene er viktige, men det er menneskene bak dem som får leseren til å bli. Jeg prøver å være kompromissløs når det gjelder følelser, relasjoner og konflikter. Også er jeg sta. Jeg gir meg aldri før historien føles helt riktig.

Finnes det noe du angrer på i Fjällbacka-serien, eller noe du skulle ønske du kunne skrevet annerledes?

– Jeg angrer egentlig ingenting, men det finnes selvsagt ting jeg i dag kanskje ville valgt å gjøre annerledes. Slik er det når man har skrevet en serie i over tjue år. Men alt jeg har gjort har ført til neste bok, neste steg - og det er jeg takknemlig for.

Hva er ditt beste tips til kommende forfattere som prøver å slå gjennom? Og hvilket tips ville du gitt deg selv om du kunne reist tilbake til starten av karrieren din?

– Mitt beste tips er å skrive ferdig. Mange setter seg fast i perfeksjonisme. Skriv først, rediger senere. Og les mye - det er den beste måten å utvikle seg på.

– Til mitt yngre jeg ville jeg sagt: Ha tålmodighet, våg å stole på stemmen din og vær modig. Det tar tid å finne sin vei, men det er verdt det.

 Tusen takk for praten, Camilla. Og riktig godt nytt år!