Bli bedre kjent med Terje Bjøranger

Hver måned lar vi deg bli bedre kjent med en aktuell norsk forfatter her på ebok.no. Denne månedens forfatter er Terje Bjøranger, som er aktuell med den nye actionthrilleren Taperen, som er den sjette boka i serien om politietterforsker Charlie Robertsen.

Terje Bjøranger (f. 1959) er jurist og forfatter. Han har vokst opp på Lillehammer,  men bor i dag i Aurskog-Høland. Med sin bakgrunn som politiadvokat i Kripos og lang erfaring fra arbeid med æresrelatert kriminalitet, har Bjøranger et unikt innblikk i de mørkeste og mest skjulte sidene av samfunnet. Før han ble forfatter på heltid, jobbet han som politiadvokat i Kripos fra 2015 til 2025, og politiinspektør og leder for utlendingsseksjonen i Romerike politidistrikt (nå Øst politidistrikt) mellom 2010 til 2015. Han har også bakgrunn fra Utlendingsdirektoratet og barneverntjenesten.

Bjøranger debuterte som krimforfatter i 2010 med Den tredje søsteren, og har siden gitt ut seks thrillere som alle er basert på aktuelle kriminalitetsområder. Det er særlig æresmotivert kriminalitet som har vært hans hovedfelt. 

Hva handler Taperen om, kan du fortelle litt om hva som møter politietterforskeren Charlie Robertsen denne gangen?

– I flere bøker har leseren fulgt jenter og kvinner som lever i det som kalles æreskultur. Hvordan har gutta som vokser opp i en æreskultur det? Det er bakteppet for «Taperen».

– I Taperen møter vi Jaro, 17 år, som vokser opp i en norsk-irakisk familie. Han kommer i konflikt med sin egen familie fordi han ikke retter seg etter æresnormen han pålegges. Han er ikke tøff nok mot søsteren, nekter å kontrollere henne, og blir sett på som «for lite mann». Han er vitne til vold i familien, og blir selv utsatt for vold. Jaro er skoleflink, men det teller ikke. Etter en dramatisk episode bryter han med familien, og finner tilhørighet i et kriminelt nettverk. Der blir han sett, han får respekt og finner nye voksenpersoner. Jaro er flink, og blir etterhvert en lederskikkelse i nettverket. 

– Charlies fostersønn Kim innledet et forhold til Assala, datteren til en klanleder i Sverige. I «Den ingen ser» måtte de gå under jorden. Deres historie fortsetter i Taperen.

Krim kan være både underholdende og tankevekkende. Hva håper du at leserne sitter igjen med etter å ha lest boken din?
– Jeg tar leseren med inn i det som har vært min yrkeshverdag i politiet - æreskultur og klaner. I tillegg til mange timer med spenning, håper jeg leserens sitter igjen med mer kunnskap om den verdenen, det parallellsamfunnet, boken beskriver. Og ikke minst håper jeg at leseren vil forstå mer av nyhetsbildet i dag – hvorfor rekrutteres gutter fra æreskulturer til kriminelle nettverk?  

Henter du noe inspirasjon fra ekte hendelser eller scenarioer fra virkeligheten gjennom ditt arbeid i Kripos, eller er det ren fiksjon i bøkene dine?

– Jeg ønsker å invitere leseren inn i en verden som ellers er lite tilgjengelig. Selv om selve historien er fiksjon, er konfliktene og hendelsene nært knyttet til virkeligheten. Alle som følger nyhetsbildet i dag vil kjenne igjen det jeg skriver om. Jeg bruker absolutt erfaringer fra politiet, UDI og barnevernet. Hensikten med bøkene mine er å ta med leserne «bak nyhetene», men også å gi en stemme til de som ellers ikke har en. 

Hvor mye av deg finnes i hovedpersonen, Charlie Robertsen, om noe i det hele tatt?
– Den enkleste formen for research er jo å bruke seg selv:) Klart det er mye av meg i ham. Samtidig har jeg stjålet trekk fra gode kollegaer i politiet i min Charlie. Kollegaer som gjør det lille ekstra, tøyer grenser av hensyn til de som er utsatt, særlig for det vi kaller æreskriminalitet. Gjennom Charlie vil jeg vise hvilke utfordringer politiet står overfor. Det er ingen hemmelighet at jeg mener at politiet er underfinansiert og underprioritert.

Har du noen faste rutiner eller ritualer når du skriver? Hvordan ser en typisk skriveøkt ut for deg?

– Ingen spennende ritualer. Det går nok litt mer kaffe og snus enn vanlig. Jeg har imidlertid en egen skriveliste på Spotify som setter meg i de riktige stemningene og som jeg alltid har på øret. Der er det alt fra metal til arabiske artister som Assala Nasri og Rojin. Jeg er helt avhengig av musikk for å skrive!

Hva er ditt favorittsted å skrive, og hvorfor?

– I den tidlige, kreative fasen sitter jeg gjerne på bråkete kafeer. Der er det mye energi! Senere i prosessen sitter jeg gjerne på hytta på Tynset, fortsatt med den samme skrivelista på øret.

Hvilke bøker ser du frem til å lese i år?

– Jeg skal innrømme at jeg leser mest faktabøker. Dokumentarer, biografier, historie. Jeg har nettopp lest «Taterne» av Thor Gotaas – godt skrevet bok om en spennende folkegruppe. Dessuten blir jeg aldri ferdig med Knut Hamsun. De går på repeat. For en forfatter!

Hva er det største komplimentet du kan få fra en leser?

– Jeg blir glad for tilbakemeldinger av typen «klarte ikke å legge fra meg boka», eller «endelig leser mannen min også bøker». Menn leser kanskje færre bøker, og jeg er glad for at bøkene mine kanskje er med på å endre dette.

Hva liker du å bruke tiden din på når du ikke leser eller skriver?

– Prøver å forsvare utgiftene til det lokale treningssenteret ... Ellers liker jeg å gå i fjellet. Bruker hytta så ofte jeg kan, fjellområdene rundt Tynset er fantastiske!

– Jeg har nettopp startet en podcast som heter Ærespodden sammen med Nora Berg. Nora er en kvinne som har vokst opp i en norsk-pakistansk familie som jeg har kjent i mange år. Her har vi spennende gjester og byr på oss selv. Jeg har jobbet med æreskultur siden 90-tallet og Nora bidrar åpent med egne erfaringer. Jeg har også en del foredrag rundt omkring om æresrelatert kriminalitet.

Takk for praten, Terje. Vi gleder oss til å lese boka, og følge med på podcastprosjektet ditt fremover :)