Hvor leter man etter meningen med livet? I popmusikken, selvsagt!

Meininga med livet. Eller: Yes Sir, I can boogie er Are Kalvøs ærlige forsøk på å forstå vår tid: Hvem vi er, hva som styrer livene våre, hva som er vitsen med hele greia. Ja, selve meininga med livet. Og hvor leter man for å finne meningen med livet? I popmusikken, selvsagt. 

Folk har lett feil sted

Kalvø er overbevist om at alle som har lett etter meningen med livet, har lett feil sted. Han tror meningen med livet finnes i de skikkelig populære sangene som omgir oss hele tiden og følger oss gjennom livet: sangene som har toppet Norges offisielle hitliste VG-lista. En nummer en-låt på VG-lista er nemlig ikke bare en nummer en-låt på VG-lista, men gir ny innsikt om oss selv, hvem vi er, hvem vi var, hva vi drømte om å bli, og hvordan det gikk. Boka tar oss med på en reise gjennom 50-år med popmusikk med humor, nostalgi og glimt i øyet.

Vi tok en prat med Are Kalvø om hans nye bok og hans tanker rundt det å finne meningen med livet i populærmusikken. Les mer nedenfor.

Hva handler boka om?

– Jeg kan ikke avsløre hva meninga med livet er, men i boka prøver jeg jo å finne meninga med livet og svaret på alle store spørsmål om vår tid og om livet. Det som kanskje er litt annerledes enn andre bøker som leter etter meningen med livet er at jeg prøver å finne meninga i noen av de mest populære sangene de siste 50 åra. Jeg mener at meninga med livet er å finne en eller annen plass i popmusikken. Jeg tror Britney Spears har mer å fortelle oss om livet enn for eksempel religiøse bøker eller filosofi. 

Hvorfor tenker du vi finner meningen med livet i musikken?

– Fordi at den mest populære popmusikken er umulig å unngå med mindre du isolerer deg og aldri hører på radio, ser serier, film eller er innom en butikk. Musikken følger etter deg og er der gjennom livet ditt. Den er der ved nesten alle livets anledninger: musikk i bryllup, musikk i 30-årslag, 40-årslag, 50-årslag og det blir spilt musikk i veldig mange begravelser. Musikken er der i livet ditt enten du vil det eller ikke. Og hvis den musikken ikke har nok å fortelle oss om livene vi lever så tror jeg ikke den musikken hadde vært så populær. Hvis en sang klarer å bli populær i tre verdensdeler samtidig så er det et eller annet som hvert fall sier noe om akkurat den tiden. 

Du kommer med både bok og show om Meininga med livet. Hva er ideen bak boka og forestillingen?

– Dette er noe jeg har hatt lyst til å skrive om på en eller annen måte veldig lenge. Tanken om at du kan ta hvilken som helst sang som har vært veldig populær en gang, og at du vil finne et eller annet, en eller annen mening i den sangen. Den ideen har jeg hatt i hvert fall ti år, men så var jeg usikker på hva jeg skulle gjøre med den. Men i og med at det er musikk involvert i ideen så hadde jeg jo lyst til å synge og danse litt. Det er jo vanskelig i bokform, så derfor er kombinasjonen bok og show perfekt. Samtidig kan man jo utbrodere mye mer i en bok enn du kan i et sceneshow. Det blir mye lengre historier og intrikate tankerekker i boka enn på scenen. Det blir derfor litt mer sang og dans på scena enn i boka, naturlig nok. 

Hva slags musikk hørte du da du vokste opp?

– Lenge hørte jeg på det som ble spilt på radio. Jeg vokste opp i et radiohjem hvor radioen sto på i alle rom, alltid. Jeg var omgitt av radiostemme i hele oppveksten og av den musikken som ble spilt på radioen, som jo var den mest populære. Men så var jeg jo dessverre, som så mange andre, innom en periode rundt 20-25 årsalderen hvor jeg tok avstand fra den kommersielle populære musikken. Jeg skulle være interessant å høre på gammel,  gjerne utilgjengelig og ukjent musikk. Det var noen tunge år, men jeg kom meg videre derfra og nå er jeg en glad popmann – som elsker og beundrer folk som klarer å lage sanger som varer i tre minutter og 12 sekunder hvor man gjentar refrenget ti ganger uten at vi blir lei av det. Det synes jeg er en fantastisk ting å få til. 

(artikkelen fortsetter under)

Hvilke artister eller sanger har påvirket ditt liv?

– Det er nok mange sanger som i større eller mindre grad har påvirket meg. Dessverre også noen artister som ikke er blant de aller mest populære. Jeg har en favorittartist, Warren Zevon, som klarte å være morsom selv da han ga ut et album vel vitende om at dette ble det siste albumet før han skulle dø av uhelbredelig sykdom. Det å høre noe som, i den grad det går an å være både mørk, alvorlig og si viktige ting – og være morsom samtidig, det har gjort noe med meg. Han har helt klart påvirket og preget meg.

– På det mer kommersielle plan vil jeg si 80-tallshelten Nik Kershaw, som fremdeles gir ut musikk uten at det er så veldig mange som vet om det. Vi er kanskje fem stykker som vet om det, og jeg setter veldig pris på det og har til dels kontakt med ham siden vi ikke er så mange. Han er en type som jeg ikke hørte på da jeg skulle hørt på ham da han var på topp i '84. Da ga han ut all sin gode musikk. Og så har jeg i ettertid hørt på det og skjønt at dette skulle jeg har hørt på da musikken kom ut. Det er jo interessant med en popartist som fortsetter å lage musikk og skriver om der han befinner seg i livet til enhver tid. Du kjenner igjen musikken og du kjenner igjen hans vei gjennom livet selv om han er popstjerne og lever et helt annet liv enn det jeg gjør. 

Hva ønsker du at leseren av boka skal sitte igjen med etter å ha lest?

– Jeg ønsker at folk skal sitte igjen uten skam over den musikken de har latt seg rive med av. Jeg synes vi alle bør la oss rive med av musikk som vi allerede da skjønner at vi kommer til å bli flau av en eller annen gang i fremtiden. Jeg vil at folk skal sitte igjen uten skam for den popmusikken de har hørt på. Jeg at folk skal sitte igjen med en tanke som: «Oi, var meningen med livet såpass nær livet jeg lever nå». Og så vil jeg at folk skal bli glad og få lyst til å danse.

Hva leser du av bøker om dagen?

– Jeg har akkurat lest Jan Kjærstad sin nye roman, jeg har lest Abid Rajas selvbiografi som er en overraskende, vanvittig og sterk historie. Nå holder jeg på å lese den helt nye romanen til irske Sally Rooney. Hun har blitt en nyoppdaget favoritt de siste åra. Hun er ung og irriterende flink. Jeg har både lest Alle andre og sett TV-serien Normal people.