Min vei ut av er en ny serie med selvhjelpsbøker for psykiske lidelser – de første bøkene er nå i salg!

Undersøkelser viser til at den norske befolkningen jevnt over har god livskvalitet. Allikevel troner angst og depresjon som de mest vanlige psykiske lidelsene i Norge. Omtrent halve den voksne befolkningen vil rammes av en psykisk lidelse i løpet av livet sitt.

I Norge vil minst en av fire personer rammes av panikkangst i løpet av livet. Mens tilstanden oftest starter i 20-30 årene, vil forekomsten av panikkangst være omtrent dobbelt så stor blant kvinner enn hos menn. Til sammenligning vil depresjon ramme en av fem personer i løpet av livet.

Psykologiens svar på Lonely Planet
En dag Jonas mediterte kom han opp med idéen om å gjøre noe med tilgjengeligheten av informasjon for selvhjelp av psykiske plager. Han visste det fantes fagbøker for profesjonelle, og skjønnlitterære bøker med psykiske lidelser som tematikk – men ingen serie av korte og lettfattelige behandlingsbøker som guider leseren gjennom en behandling fra start til slutt.

– Da jeg skjønte at det ikke finnes en ordentlig god go-to-kilde fikk jeg en idé om å lage en serie selvhjelpsbøker, tilsvarende reisebokserien Lonely Planet, sier en entusiastisk Jonas Sharma-Bakkevig.

På samme måte som den kjente reisebokserien Lonely Planet, ønsker Sharma-Bakkevig å bygge en bokserie som tar for seg behandling av psykiske plager – et oppslagsverk hvor  får den riktige informasjonen, fra fagpersoner du kan stole på.

– Det jeg ønsker er å starte en kjede av bøker som kjennetegnes av at de er korte, lettfattelige, og skrevet av dyktige psykologer innenfor sitt felt. Bøkene skal gi deg en steg-for-steg-guide i hva du skal gjøre, og skal ikke koste all verden, sier Sharma-Bakkevig.

Resultatet av arbeidet til Jonas Sharma-Bakkevig er en bokserie med selvhjelpsbøker som heter Min vei ut av. Han har skrevet de tre første bøkene Min vei ut av depresjonen, Min vei ut av panikkangsten og Min vei ut av sosial angst.

I bøkene tar han for seg symptomlidelsene panikkangst, depresjon og sosial angst, som ganske forutsigbart kan behandles med selvhjelp gjennom spesifikk metodikk. Bøkene tar for seg de mest virksomme metodene man kjenner til fra evidensbasert terapi.

– Poenget med bokserien er at den skal stå på egne bein. Etter hvert kan andre fagpersoner som kan mye mer om andre typer tilstander utover mitt felt skrive lettfattelige, faglig sterke og tilgjengelige bøker for personer som egentlig kan behandle seg selv, uavhengig av hvor de befinner seg, sier Sharma-Bakkevig før han fortsetter:

– Tanken min var at om det er noen som er god på å behandle, men også god på å formidle, da er det den personen som skal skrive den boka. Slik blir det en lang serie av bøker som dekker bredt.

(Artikkelen fortsetter under)

Sharma-Bakkevig anslår at en av fire, innen en klinisk populasjon, kan fikse en god del av plagene sine på egenhånd, hvis de har tilgang på god kunnskap.

– Intensjonen er at panikkangstboken skal hjelpe leseren å bli ferdig behandlet i løpet av en uke. Mens depresjonsboken er designet for å behandle leseren over et løp på 10-12 uker. Forskjellen ligger i at depresjon har en viss treghet over seg. Det tar tid å snu en depresjon, men en angsttilstand kan snu nesten på timen, forklarer Sharma-Bakkevig.

Jonas påpeker samtidig at ikke alle vil kunne få full utnytte av bøkene. Han forklarer at mens de fleste med plager kan behandles, og man kan gjøre store fremskritt allerede i løpet av kort tid, vil det også være personer som vil ha behov for videre profesjonell behandling gjennom det offentlige eller private helsevesenet. 

– Om pasienten har behov for behandling utover selvhjelpen i boka, vil boka bidra til en betydelig mindre belastning, og et større overskudd til å gå inn i terapibehandlingen – samtidig som boka kan være til stor hjelp mens pasienten venter på behandling.

Min vei ut av-serien er først og fremst laget for å hjelpe de med symptomer, men Sharma-Bakkevig konstaterer at bøkene vil være til god nytte også for pårørende. Under prosessen med å skrive de første bøkene gikk det samtidig opp for ham at dette er bøker han gjerne skulle hatt tilgjengelig som student, og da han først begynte som psykolog for 14 år siden. Bøkene har derfor blitt utformet slik at de skal kunne brukes som behandlingsmanual av helsepersonell også.

(Artikkelen fortsetter under)

Økning av psykiske plager under pandemien
Koronapandemien har ført til at flere sliter enn tidligere – en norsk studie publisert i 2021 viser at forekomsten av angst- og depresjonssymptomer var to til tre ganger høyere blant den voksne befolkningen i starten av landets nedstenging, sammenliknet med før pandemien startet. Stadig flere unge rapporterer at de føler seg ensomme, er urolige for klimaet eller uroligheter som krigen i Ukraina.

I en alternativ verden, som et forebyggende virkemiddel, mener Sharma-Bakkevig at det burde vært satset mer på å styrke antallet ansatte i barnehager og skolesystemet, og deres vilkår. Han mener lønningene i sin egen bransje burde reduseres for å øke lønningene i yrkesgruppene som omgås og følger opp barna våre store deler av dagen:

– Det er barnehageansatte og lærere som legger grunnlaget for den psykiske helsen til barna i stor grad. De er sammen med barna vår en tredjedel av dagen deres. Se for deg hvor mye de kan kompensere for foreldre som er slitne, som drikker litt for mye, er sinte, fraværende eller deprimerte. Det kan utgjøre en stor forskjell.

Når bør du oppsøke hjelp?
Jonas Sharma-Bakkevig forteller at han har for vane å spørre pasientene sine hvorfor de ikke kom tidligere, dersom plagene deres har vart en stund. Svaret han får er at mange vegrer seg, og synes det er pinlig. Heldigvis opplever han at terskelen for å oppsøke hjelp har blitt lavere gjennom sine 14 år som psykolog.

Likevel plager det ham at mange pasienter forteller at de trodde det var meningen at det skulle være slik. På den måten har de vent seg til problemet, og tenkt at det ikke er noe å gjøre med det. Det bekymrer Sharma-Bakkevig:

 – Når det popper opp i oppmerksomheten din at du ikke har det bra, da er det tidspunktet for å be om hjelp. En fastlege er ofte en god ressurs til å peke deg i riktig retning. Fastlegen kan svare på om dette kommer til å gå over av seg selv, om du trenger sykmelding, eller om du bør oppsøke en psykolog.
 

Har du behov for å prate med noen?

Mental Helse Hjelpetelefonen
Telefon 116 123 (hele døgnet)

Kirkens SOS
Telefon 22 40 00 40 (hele døgnet)

Vold- og overgrepslinjen
Telefon 116 006 (hele døgnet)

Alarmtelefonen
Telefon 116 111 (hele døgnet)

Rustelefonen
Telefon 08588