Nabovarsel og Snø!

Denne krimhøsten avduker Unni Lindell sin nye politietterforsker, men den nye krimboken hennes «Nabovarsel» byr også på så utrolig mye mer. 

Krimdronningen Unni Lindell har solgt over seks millioner bøker, og vunnet krimprisen Riverton to ganger: for Drømmefangeren i 1999 og for Dronen i 2019. Denne høsten stiller Lindell igjen sterkt med sin nye krimroman «Nabovarsel». 

Nyheten «Nabovarsel» byr leseren på et psykologisk drama der galskapens logikk driver handlingen fremover, slik kun Lindell kan skrive historien. I boken introduseres vi for en ung politietterforsker ved navn Lydia Winther, bedre kjent som Snø. Når den unge jenta Sonja Jansen ser noen mistenkelige skikkelser i nabohuset som skulle stå tomt for sommeren blir Snø sendt ut for å ta en titt sammen med sin makker. En dag senere forsvinner Sonja Jansen sporløst. 

«Krim i toppklassen!», skriver Sindre Hovdenakk i sin bokanmeldelse for VG. Han ruller terningkast fem. (Les hele anmeldelsen her).

I anledning hennes nye bok tok vi en kort prat med krimdronningen om krim, Nabovarsel og hennes egne naboer. Les mer i intervjuet nedenfor: 

Du har jo skrevet litt forskjellig, men er nok mest kjent for krimbøkene dine. Hva mener du selv kjennetegner en god krim – hva må være på plass?

 - En god krim bør ha fart fra første side og personene må være så troverdige at leseren gidder å fortsette. Så må den være spennende, ha flere vrier underveis, og helt opplagt så må den ha en overraskende slutt, forteller Unni.

Så hvordan går du frem i din egen skriveprosess? Hvor henter du egentlig inspirasjonen fra?

 - Min skriveprosess begynner selvsagt med en ide, så tenkes den langsomt frem med bilder i hodet, som en film inntil jeg begynner å skrive. Da begynner marerittet. Har jeg først begynt får jeg ikke ro før jeg er i mål. Det blir mange uutholdelige skrivetimer. Jeg blir fryktelig sliten av det. 

I din nye krimroman, Nabovarsel, møter vi en ny hovedkarakter ved navn Lydia Winther – også kalt Snø. Hvem er hun og hvordan oppsto etterforsker Snø?

- I og med at jeg byttet forlag, fra Aschehoug til Strawberry, trengte jeg en ny start. Derfor var det fint for meg å møte Snø, for hun er så helt annerledes enn mine tidligere krimhelter. Hun er veldig ung, bare 23 år. Og helt nyutdannet. Hun heter Lydia Winther, men blir kalt for Snø. Hun bærer på en tung familiehemmelighet, noe som distraherer og forfølger henne. Hun blir stalket av et familiemedlem på nett. Alt dette tar noe av fokuset vekk fra henne og hun kommer i en farlig knipe.

Får vi flere gjensyn med tidligere karakterer som Cato Isaksen og Marian Dahle også fremover?

 - Cato Isaksen er dessverre pensjonert nå og jobber ikke på Politihuset mer. Det gjør derimot Marian Dahle. Hun blir Snøs nye sjef. Snøs makker kalles Hay, og han er litt for kjekk, så det oppstår noe romantikk også, i denne boka. 

Apropos nabovarsel – hvordan er ditt forhold med dine naboer? 

- Jeg bor i et fantastisk nabolag. Nabovarsel åpner jo med at en ungjente vanner nabohagen i fellesferien, så oppdager hun at det er noen inne i det tomme huset. Hun tilkaller politiet og Snø og makkeren kommer, men finner ingenting. Dagen etter er ungjenta Sonja Jansen forsvunnet. Ideen fikk jeg da jeg vannet min nabos hage. Her i nabolaget har vi fine møter, fester og hverdagskaffer. Og ja, vi vanner hverandres hager. Nå sier de at det plutselig føles litt farligere, så idyllen har jeg kanskje ødelagt. 

Blir du noen gang så oppslukt og redd av det du skriver at du må ta en pause?

- Nei, jeg tar ikke pause. Men burde gjort det! Skriver meg helt ned på felgen, så nervesystemet mitt føles som en eneste lang piggtråd. Oppslukt ja. Redd, både og. Jeg er jo alltid redd, så jeg er i naturlig skrivemodus året rundt. 

Hva opptar tiden din når du ikke skriver eller leser bøker? 

- Jeg er Nunne-farmor til fire småtasser. De tar egentlig alt jeg har av tid til overs. De overnatter, vi leker og herjer. Jeg planlegger drap mens jeg skifter bleier, he, he. Er ellers glad i musikk og kunst, men ikke i naturen. Jeg går aldri tur. Da blir jeg sur!

Hvordan tror du vennene dine vil beskrive deg?

- Som fraværende, men nærværende. I og med at jeg skriver så mye holder jeg meg i perioder kun for meg selv. Men jeg følger dem fra hjertet og mobiltelefonen. Og vanligvis møtes vi ofte når jeg ikke skriver. Nå, i denne koronatiden gjenstår det å se hvor mange møter det blir. Men jeg har allerede noen avtaler. Gleder meg til gjensynet! 

Dette året har vært annerledes for alle, hva savner du selv fra tiden før koronautbruddet?

- Jeg savner å kunne ha selskaper og fester. Savner å kunne tusle rundt i butikker. Jeg er så koronaredd at jeg ifører meg munnbind om jeg skal handle i matbutikker. Og spriter hendene så det oser av meg. Blir jeg stoppet i bilkontroll kommer jeg til å blåse rødt bare av den osen. Men man sparer penger da, for jeg har ikke vært i en klesbutikk siden i fjor høst. Og det er like greit. Er ikke fristende nå. Det er jo bra for miljøet også at man bruker de klærne man har. Men jeg håper andre tør å gå i bokhandler altså. 

Hvis du kunne reise i tid, hvilket råd ville du gitt ditt yngre selv?

 - At alt ville gå bra, at jeg ikke trengte å ha alle de bekymringene om dårlig råd, og følelsen av at jeg ikke dugde. Det gikk jo greit. 

Kjøp eboken «Nabovarsel» her og kom i gang med lesingen allerede nå!