De dansk-norske tropekoloniene - sukker, krydder, slaver og misjon (ebok) av Roar Løken
Legg til i ønskeliste
Roar Løken (forfatter)

De dansk-norske tropekoloniene ebok

349,-
(1)
Dette er første gang historien om de dansk-norske tropekoloniene er blitt utgitt på norsk. Det er fortellingen om hvordan det lille kongeriket Danmark-Norge kom til å bli involvert i kolonihandel i fire verdensdeler og skaffet seg fort og handelsstasjoner på kysten av India, Vest-Afrika og på noen av øyene i Karibia. Ikke mange har vært klar over at danske og norske skip og sjøfolk var med på å frakte nærmere 100 000 slaver over Atlanteren - om lag ti prosent av slavene og en enda høyere andel …
Ebok 349,-

Andre har også kjøpt

Undertittel sukker, krydder, slaver og misjon
Forfattere Roar Løken (forfatter)
Utgitt 25 januar 2021
Lengde 469 sider
Sjanger Historie, Dokumentar og fakta
Språk Bokmål
Format epub
DRM-beskyttelse Vannmerket
ISBN 9788256023295
Dette er første gang historien om de dansk-norske tropekoloniene er blitt utgitt på norsk. Det er fortellingen om hvordan det lille kongeriket Danmark-Norge kom til å bli involvert i kolonihandel i fire verdensdeler og skaffet seg fort og handelsstasjoner på kysten av India, Vest-Afrika og på noen av øyene i Karibia. Ikke mange har vært klar over at danske og norske skip og sjøfolk var med på å frakte nærmere 100 000 slaver over Atlanteren - om lag ti prosent av slavene og en enda høyere andel av sjøfolkene døde under overfarten. Enda mer oppsiktsvekkende er det at dansk-norske skip også deltok i slavehandel i Asia og fraktet asiatiske slaver til Sør-Afrika. Mange av slavene ble utnyttet grovt seksuelt av slavehandlere, sjøfolk og plantasjeeiere. Mange nordmenn deltok som embetsmenn, handelsmenn, håndverkere og på annet vis i tropekoloniene. Tropesykdommer, forlis og alkohol tok mange liv, så det var ikke mange som vendte tilbake. Mot slutten av 1700-tallet gjorde stadig flere land slutt på slavehandelen, men ikke slaveriet. Mange plantasjeeiere så da avl som eneste løsning for å skaffe arbeidskraft. Da steg verdien av unge slavepiker enda mer - især de med «stående bryster» - for nå skulle de ikke bare tjenestegjøre som «husholdersker», men skulle også gjøre sitt for å opprettholde arbeidskraften i Dansk Vestindia. Norge gikk ut av unionen med Danmark i 1814, men også etter den tid var mange nordmenn fortsatt engasjert i virksomheten.