De dansk-norske tropekoloniene (ebok) av Roar
Legg til i ønskeliste
Roar Løken (forfatter)

De dansk-norske tropekoloniene ebok

306,- Veil. pris: 349,-Spar: 43,-
(1)
Dette er første gang historien om de dansk-norske tropekoloniene er blitt utgitt på norsk. Det er fortellingen om hvordan det lille kongeriket Danmark-Norge kom til å bli involvert i kolonihandel i fire verdensdeler og skaffet seg fort og handelsstasjoner på kysten av India, Vest-Afrika og på noen av øyene i Karibia. Ikke mange har vært klar over at danske og norske skip og sjøfolk var med på å frakte nærmere 100 000 slaver over Atlanteren - om lag ti prosent av slavene og en enda høyere andel …
Ebok 306,-
Undertittel sukker, krydder, slaver og misjon
Forfattere Roar Løken (forfatter)
Utgitt 25 januar 2021
Lengde 469 sider
Sjangrer Historie, Fagbøker
Språk Bokmål
Format epub
DRM-beskyttelse Vannmerket
ISBN 9788256023295
Dette er første gang historien om de dansk-norske tropekoloniene er blitt utgitt på norsk. Det er fortellingen om hvordan det lille kongeriket Danmark-Norge kom til å bli involvert i kolonihandel i fire verdensdeler og skaffet seg fort og handelsstasjoner på kysten av India, Vest-Afrika og på noen av øyene i Karibia. Ikke mange har vært klar over at danske og norske skip og sjøfolk var med på å frakte nærmere 100 000 slaver over Atlanteren - om lag ti prosent av slavene og en enda høyere andel av sjøfolkene døde under overfarten. Enda mer oppsiktsvekkende er det at dansk-norske skip også deltok i slavehandel i Asia og fraktet asiatiske slaver til Sør-Afrika. Mange av slavene ble utnyttet grovt seksuelt av slavehandlere, sjøfolk og plantasjeeiere. Mange nordmenn deltok som embetsmenn, handelsmenn, håndverkere og på annet vis i tropekoloniene. Tropesykdommer, forlis og alkohol tok mange liv, så det var ikke mange som vendte tilbake. Mot slutten av 1700-tallet gjorde stadig flere land slutt på slavehandelen, men ikke slaveriet. Mange plantasjeeiere så da avl som eneste løsning for å skaffe arbeidskraft. Da steg verdien av unge slavepiker enda mer - især de med «stående bryster» - for nå skulle de ikke bare tjenestegjøre som «husholdersker», men skulle også gjøre sitt for å opprettholde arbeidskraften i Dansk Vestindia. Norge gikk ut av unionen med Danmark i 1814, men også etter den tid var mange nordmenn fortsatt engasjert i virksomheten.