Distansen mellom oss ebok
Fantastisk
Det eneste som er trist med denne historien er at den er en novelle. Men samtidig er det kanskje også det som gjør den virkelig bra. I sci-fi drakt stiller den grunnleggende spørsmål og utfordrer oss på en meget god måte.
Jeg vil lese fortsettelsen
Jeg fanges med en gang av plottet og kjøper med en gang historien. Velskrevet og overraskende behagelig lettlest uten å bli lettbeint av den grunn. Jeg er skuffet over slutten, ikke fordi den ikke var litterært god, men fordi jeg ønsker meg mer. Jeg vil lese boka hvor Distansen mellom oss blir kortere, og hvor det blir avdekket at plottet er opp ned av det du tror: Personene som er her i boka og snakker om de som er der - snakker om oss. Vel verdt tjuekroningen. Anbefales.
En spennende og reflektert novelle, anbefales!
Jeg elsker å høre på musikk. Bruker å si at jeg er altetende, hvis man trekker fra et par sjangere eller tre. Når det spilles låter fra disse par, tre sjangerne på radioen, skifter jeg kanal. Alltid! Sånn har jeg det med litteratur også. Jeg skifter ikke kanal, men jeg velger bort et par, tre sjangere. Men, så har det seg sånn at jeg er norsklærer på videregående. Vi jobber med ulike sjangere, og hvert år har jeg som mål at mine elever skal bli glad i å lese bøker – bare vi finner den rette sjangeren. Derfor har jeg ikke noe valg, for egen integritet og for å kunne hjelpe elevene mine til den rette boka/sjangeren, må også jeg innom «sånne» type bøker, som jeg i utgangspunktet ikke liker å lese. Fantasy – sjangeren er en sånn sjanger for meg. Da jeg skulle velge bok fra fantasy – sjangeren, var det enkelt. Novellen, «Distansen mellom oss» av Daniel Milford, lokket med sine «bare 40 sider». Det skulle jeg få til, tenkte jeg. Jeg lastet den ned, men den lå en god stund på kindelen før jeg begynte å lese. Hadde ikke lyst, ville heller lese noe annet. Men, da jeg endelig tok fatt på boka, ble jeg overrasket. Veldig overrasket, faktisk. Jeg ble dratt inn i Santes verden – jeg var med på iveren og gleden over å finne det hun fant, men også fortvilelsen og hjelpeløsheten etterpå. Kjente jeg ble sint og engasjert på Santes vegne. Jeg hadde lyst til å reise meg opp å slå i bordet sammen med henne. Og så elsket jeg at hun var så rampete på slutten! Jeg vet ikke hvorfor jeg likte novellen så godt. Kanskje det er nysgjerrigheten på hva som egentlig finnes der ute i verdensrommet – og hvordan ser det ut? Kanskje det er på grunn av min «noe over gjennomsnittet» interesse for samfunnsfag og politikk? For problemstillingen «Distansen mellom oss» tar opp, kan være veldig reell en gang i fremtiden. Og hvis så skjer; hvor mye penger er greit å bruke på et sånt prosjekt, og hva med de etiske spørsmålene? Kan politikerne bestemme hva som er rett eller galt? Skulle vi hatt folkeavstemming? Og hva ville jeg stemt? Eller du? Ved å lese «Distansen mellom oss» oppdaget jeg en interessant forfatter. Daniel Milford virker som reflektert fyr, som også har mye kunnskap og nysgjerrighet i seg. Han balanserer den etiske/økonomiske siden av en eventuell fremtidig «liv på en annen planet – oppdagelse» på en god og realistisk måte. Jeg hadde ALDRI trodd at jeg skulle få lyst på mer «Distansen mellom oss» før jeg begynte å lese. Men, det har jeg altså. En oppfølger … hva blir konsekvensene av det Sante gjør? Så vidt jeg vet har forfatteren, Daniel Milford utgitt to bøker. «Distansen mellom oss» og «Plant – Man». Jeg har ikke lest sistnevnte, men det kommer jeg nok til å gjøre – nå når jeg endelig har oppdaget en interessant forfatterstemme innenfor en sjanger jeg alltid tidligere har valgt bort. Daniel Milford er en forfatter jeg håper og tror vi får høre mye mer fra i fremtiden.
Tankevekkende
Godt skrevet med et tankevekkende tema. Anbefales!
