Ikke si det til noen ebok

Alle sider om den såkalte Vågå-saken. Jenta forteller med egen stemme om livet som ordførerens hemmelige kjæreste. Forfatteren avslører den egentlige historien om Rune Øygards Vågå-suksess. 20. oktober 1995 overtar Rune Øygard ordførervervet i Vågå. Samme dag fødes en pike i Nederland. Senhøsten 2009 innleder de to et seksuelt kjæresteforhold. Den 50 år gamle Rune Øygard har da 82 prosent av bygdas velgere i ryggen, er statsminister Jens Stoltenbergs politiske forbilde og skal snart kåres til Årets kommuneprofil. Jenta går i 9. klasse på Skjåk ungdomsskole, er opptatt av hester og musikk, har skilte foreldre og, ifølge Ap-ordføreren og hans nærmeste, et stort behov for omsorg. Forholdet pågår i snaue to år, inntil jentas mor anmelder Øygard til politiet. Etter to runder i retten blir den tidligere ordføreren dømt for gjentatte seksuelle overgrep mot jenta fra hun var 14 år. Til tross for to knusende dommer etterlater saken seg mange spørsmål. Hvem kunne ha varslet om at noe var galt? Hvordan utvikler rykter seg til "sanne historier"? Hvorfor fastholder Øygard og kona fremdeles hans uskyld? Og - hvilken rolle spiller det fryktede Bygdedyret, det som tidligere holdt husmenn og fattigfolk på plass? Mens jenta med sin egen stemme forteller om hvordan hun ble ordførerens hemmelige kjæreste og om kampen for å komme ut av forholdet, avslører forfatteren at heller ikke den såkalte "Vågå-suksessen" tåler dagens lys. "Nøktern, men knusande" Hans Erik Kjosbakken, Fjuken "Boka er en tankevekker" Kristian Skullerud, Gudbrandsdølen Dagningen "Nøktern, men knusande" Hans Erik Kjosbakken, Fjuken "Boka er en tankevekker" Kristian Skullerud, Gudbrandsdølen Dagningen "Ikke si det til noen, er ikke først og fremst historien om et seksuelt overgrep, og straffesaken som fulgte. Den er vel så mye historien om hvordan det kunne skje." Jorunn Stølan, VG. "Det er et sterkt offer som forteller, og den styrken har vært helt nødvendig: Fra den dagen hun til slutt sa i fra har Øygard brukt sine evner som politiker til å prøve å vinne kampen om troverdighet." Andreas Wiese, Dagbladet.