M train (ebok) av Patti Smith
Legg til i ønskeliste Gratis utdrag
  • Sett i bokhyllen
  • Les gratis utdrag
  • Embed-kode
Patti Smith (forfatter)

M train ebok

299,-
Om boka M Train startar i den vesle Greenwich Village-kafeen der Patti Smith kvar morgon går for å drikke kaffi og skrive i notatboka si. Ved stambordet sitt reflekterer ho over livet, kjærleiken, og det ho har mista. I M Train kjem vi nærare Patti Smith enn nokon gong før. Ho inviterer oss inn i sin New York-kvardag, fylt av litteratur, kinobesøk og detektivseriar. Vi blir tatt med på dei mange reisene ho har hatt: frå Frida Kahlos heim i Mexico til Berlin, London og gravene til Jean Genet…
Ebok 299,- Lydbok 379,-

Andre har også kjøpt

Forfattere Patti Smith (forfatter), Brit Bildøen (oversetter), Patti Smith (illustratør)
Forlag Samlaget
Utgitt 9 februar 2016
Lengde 241 sider
Sjanger Kunst og kultur, Biografier, Dokumentar og fakta
Språk Nynorsk
Format epub
DRM-beskyttelse Vannmerket
ISBN 9788252189100
Om boka M Train startar i den vesle Greenwich Village-kafeen der Patti Smith kvar morgon går for å drikke kaffi og skrive i notatboka si. Ved stambordet sitt reflekterer ho over livet, kjærleiken, og det ho har mista. I M Train kjem vi nærare Patti Smith enn nokon gong før. Ho inviterer oss inn i sin New York-kvardag, fylt av litteratur, kinobesøk og detektivseriar. Vi blir tatt med på dei mange reisene ho har hatt: frå Frida Kahlos heim i Mexico til Berlin, London og gravene til Jean Genet, Sylvia Plath og Arthur Rimbaud. Patti Smith har sjølv omtalt denne boka som «eit vegkart over livet mitt». M Train er ei kraftfull og djupt rørande memoarbok av ein av vår generasjons største kunstnarar. Det er ei vakker og ettertenksam bok om sakn, sorg, forsoning, håp og inspirasjon. Illustrert med Smiths eigne, vakre polaroidfoto. Til norsk av Brit Bildøen. Om forfattaren Patti Smith (f. 1946) er ei legende i den amerikanske musikkhistoria. Ho er vokalist, låtskrivar, poet og artist og hadde stor påverknad på pønkrock-rørsla gjennom debutalbumet sitt, Horses, frå 1975. Ho er blitt kalla «pønkens gudmor».