INNADVENT ebok

SAMMENDRAG Sosial tilbaketrekning hos Herbjørg og Asbjørn studeres innenfor en helhetlig personlighetsmodell med både statiske og dynamiske begreper. Kvantitative objektive beskrivelser av personlighetstrekk i Fem Faktor Modellen og tilpasningskarakteristikkene agens, intimitet og generativitet kombineres med kvalitative subjektive beskrivelser av hendelser i livshistoriene deres. Undersøkelsens resultater foreslår en hypotese om at det finnes en personlighetsprofil som er typisk for sosialt tilbaketrukne personer. Lave skårer på nevrotisisme impliserer at det vises lite eller mye følelser i forbindelse med overkontrollert og underkontrollert atferd. Lave skårer på åpenhet impliserer liten forståelse for egne og andres perspektiver. Høye skårer på omgjengelighet impliserer en grunnleggende tillit til andre og sårbarhet for utvikling av mistillit til andre. Høye skårer på samvittighet impliserer overkontrollert og underkontrollert atferd i forbindelse med engstelse når man skal tilpasse seg ulike konvensjoner i samfunnet. Et ambivert trekk på midten av dimensjonen ekstroversjon impliserer ambivalens som viser seg som overkontrollert og underkontrollert atferd når man ikke får utvikle begge sidene av dimensjonen. Resultatene impliserer at psykisk helse er knyttet til utvikling av fasetter innenfor begge sidene av trekkdimensjonene i FFM. Videre at utvikling av sosial tilbaketrekning foregår innenfor en transaksjonsmodell med interaksjoner mellom barnets medfødte personlighetstrekk, temperament som beskjeden, internalisering av negative emosjoner i hendelser som opplevdes traumatisk, omsorgsgiveres overbeskyttende oppdragerstil som innebar lite erfaringer med kommunikasjon og emosjonsregulering. Dette knyttes igjen til tap av vennskap, kommunikasjonsvansker, mistillit, lite omsorg for andre og over- og underkontrollert atferd. Multifinale og ekvifinale handler om hvordan like og forskjellige erfaringer førte til likheter og forskjeller i personlighetsutviklingen innenfor ulike perioder av livene deres. Som barn av tilreisende blant jernbanefolk viste Asbjørn over- og underkontrollert atferd i forbindelse med manglende kommunikasjonskompetanse i møte med andre barn og læreren i bondekulturen de første årene av barneskolen. Som barn av fastboende i bondekulturen hadde Herbjørg kompetansen hun trengte for å kommunisere med andre barn og læreren de første årene av barneskolen. Erfaringer med identitetsdannelsen i ungdomsalderen ble viktigere for personlighetsutviklingen enn erfaringer i andre perioder. Asbjørns tilhørighet til andre barn og læreren, kollegaer som ansatt i jernbanen og et enhetlig samfunn ved Majavatn i ungdomsalderen var knyttet til utvikling av kommunikasjonskompetanse, tillit, omsorgsfullhet og reduksjon av over- og underkontrollert atferd. Herbjørgs erfaringer med manglende tilhørighet til andre barn og læreren, kollegaer på en arbeidsplass og et lite enhetlig samfunn i Åkervik i ungdomsalderen var knyttet til utvikling av kommunikasjonsvansker, mistillit, lite omsorg for andre og overkontrollert og underkontrollert atferd. Betydningen av kommunikasjon viste seg kontinuerlig spesielt i forbindelse med beskjedenhet. I voksen alder viste Asbjørn dårlig selvtillit og engstelse for å snakke da han skulle ta ordet i kommunestyret. I voksen alder viste Herbjørg dårlig selvtillit og engstelse da hun skulle ta ordet i grupper på masterstudiet. I fasen generativitet versus stagnering i voksen alder fortsatte Herbjørg og Asbjørn å forbedre vennskap, kommunikasjon og karriere. Asbjørn kombinerte omsorgsfullhet i rollen som far med produktivitet som politisk leder og stasjonsmester i Grane kommune. Herbjørg kombinerte omsorgsfullhet i rollen som mor med produktivitet i studier om psykologisk utvikling. Ved å fortelle livshistoriene sine bidrar de til at kunnskaper kan benyttes ved behandling og forebygging av sosial tilbaketrekning. De bidrar til at forsoningssekvenser kan gjentas og at kontamineringssekvenser ikke gjentas i andres livshistorier.