Legg til i ønskeliste
Rettssikkerhet? Oktober 2024 - utgave 06 (Rettssikkerhet? #5) ebok
29,-
Velkommen til sjette utgave av magasinet Rettssikkerhet?I denne utgaven belyses rasisme og fordommer mot mennesker med flerkulturell bakgrunn i rettsstaten, og konsekvensene dette får i domstolene.Da jeg stod midt i en straffesak, hvorav to lovbrudd fra DNB og til sammen ti lovbrudd fra politiets etterforskere, politiadvokaten og førstestatsadvokaten fikk meg uskyldig dømt, var det mange av mine nærmeste som stilte følgende spørsmål:“Sonia, handler dette om at du har et utenlandsk etternavn? Er…
Ebok
29,-
Undertittel
rasisme i rettsstaten Norge
Forlag
Sono forlag
Utgitt
20 oktober 2024
Lengde
24 sider
Sjanger
Dokumentar og fakta
Serie
Rettssikkerhet?
Nummer i serie
5
Språk
Bokmål
Format
pdf
DRM-beskyttelse
Vannmerket
ISBN
9788293841258
Velkommen til sjette utgave av magasinet Rettssikkerhet?
I denne utgaven belyses rasisme og fordommer mot mennesker med flerkulturell bakgrunn i rettsstaten, og konsekvensene dette får i domstolene.
Da jeg stod midt i en straffesak, hvorav to lovbrudd fra DNB og til sammen ti lovbrudd fra politiets etterforskere, politiadvokaten og førstestatsadvokaten fikk meg uskyldig dømt, var det mange av mine nærmeste som stilte følgende spørsmål:
“Sonia, handler dette om at du har et utenlandsk etternavn? Er det fordi du er halvt karibisk at du blir behandlet så grovt?”
I lang tid tenkte jeg at det ikke kunne være så banalt. Vi er tross alt intelligente og dannede mennesker i dette landet. Så havnet jeg i tingretten, der politiets etterforsker uoppfordret og helt ute av kontekst begynte å snakke om "utlendinger" til dommeren og legdommerne.
Jeg oppdaget at politiets to etterforskere hadde manipulert tallene fra bedriften min for tingretten og presenterte falske tall i sin bevispresentasjon. Begge var etnisk norske kvinner. Politiadvokaten var etnisk norsk. Det samme var tre dommere i tingretten. De tre dommerne i lagmannsretten som ga avslag på ankesøknaden uten først å undersøke bevisdokumentasjonen, hadde også etnisk norske navn. Samtlige ledere i Borgarting lagmannsrett og samtlige dommere i Høyesterett har etnisk norske navn og utseendet til etniske nordmenn.
Hvilken effekt har denne ensrettede monokulturen på beslutningene som tas i rettsstaten Norge?
Når jeg forteller mine etnisk norske venner om denne saken sier de ting som:
“Det er forferderlig det du har blitt utsatt for, men tross alt bor vi i en sterk rettsstat!”
Når jeg forteller mine flerkulturelle venner om denne saken, sier de ting som:
“Du trenger ikke fortelle meg om maktovergrep fra den norske staten. Det vet jeg alt om.”
Det er for mange slike historier til at det kan være tilfeldig. I denne utgaven kan du lese om rasisme og kulturrasisme i rettsstaten Norge, og hvordan den får uskyldige mennesker dømt.
I denne utgaven belyses rasisme og fordommer mot mennesker med flerkulturell bakgrunn i rettsstaten, og konsekvensene dette får i domstolene.
Da jeg stod midt i en straffesak, hvorav to lovbrudd fra DNB og til sammen ti lovbrudd fra politiets etterforskere, politiadvokaten og førstestatsadvokaten fikk meg uskyldig dømt, var det mange av mine nærmeste som stilte følgende spørsmål:
“Sonia, handler dette om at du har et utenlandsk etternavn? Er det fordi du er halvt karibisk at du blir behandlet så grovt?”
I lang tid tenkte jeg at det ikke kunne være så banalt. Vi er tross alt intelligente og dannede mennesker i dette landet. Så havnet jeg i tingretten, der politiets etterforsker uoppfordret og helt ute av kontekst begynte å snakke om "utlendinger" til dommeren og legdommerne.
Jeg oppdaget at politiets to etterforskere hadde manipulert tallene fra bedriften min for tingretten og presenterte falske tall i sin bevispresentasjon. Begge var etnisk norske kvinner. Politiadvokaten var etnisk norsk. Det samme var tre dommere i tingretten. De tre dommerne i lagmannsretten som ga avslag på ankesøknaden uten først å undersøke bevisdokumentasjonen, hadde også etnisk norske navn. Samtlige ledere i Borgarting lagmannsrett og samtlige dommere i Høyesterett har etnisk norske navn og utseendet til etniske nordmenn.
Hvilken effekt har denne ensrettede monokulturen på beslutningene som tas i rettsstaten Norge?
Når jeg forteller mine etnisk norske venner om denne saken sier de ting som:
“Det er forferderlig det du har blitt utsatt for, men tross alt bor vi i en sterk rettsstat!”
Når jeg forteller mine flerkulturelle venner om denne saken, sier de ting som:
“Du trenger ikke fortelle meg om maktovergrep fra den norske staten. Det vet jeg alt om.”
Det er for mange slike historier til at det kan være tilfeldig. I denne utgaven kan du lese om rasisme og kulturrasisme i rettsstaten Norge, og hvordan den får uskyldige mennesker dømt.