Abais dikt og visdomsord (ebok) av Abai Kunanbaev
Premium
Legg til i ønskeliste Gratis utdrag
  • Sett i bokhyllen
  • Les gratis utdrag
  • Embed-kode
Abai Kunanbaev (forfatter), Abai Ibrahim Kunanbaev (forfatter)

Abais dikt og visdomsord ebok

199,-
Abai Ibrahim Kunanbaev (1845-1904) er kjent som den moderne kasakhiske litteraturens far. Med sin nådeløse gransking av både maktmisbruk og eksistensielle spørsmål er hans tanker fortsatt aktuelle i dag. Abai skrev først og fremst om livet på den kasakhiske steppen, men han evnet å stille tidløse spørsmål og sette ord på allmennmenneskelige følelser. Han var inspirert av østlige klassikere som Firdausi, Nizami og Nevai, og kjente russiske mestere som Lermontov, Tolstoj og Pusjkin, i tillegg ti…
Ebok 199,-
eller Les gratis i appen med EBOK Premium Prøv EBOK Premium gratis i 14 dager

Andre har også kjøpt

Forfattere Abai Kunanbaev (forfatter), Abai Ibrahim Kunanbaev (forfatter), Lutfiya Boboyorova (oversetter)
Forlag Sirkel forlag
Utgitt 4 juni 2021
Lengde 201 sider
Sjanger Skjønnlitteratur, Lyrikk og dramatikk
Språk Bokmål
Format epub
DRM-beskyttelse Vannmerket
ISBN 9788293534310
Abai Ibrahim Kunanbaev (1845-1904) er kjent som den moderne kasakhiske litteraturens far. Med sin nådeløse gransking av både maktmisbruk og eksistensielle spørsmål er hans tanker fortsatt aktuelle i dag. Abai skrev først og fremst om livet på den kasakhiske steppen, men han evnet å stille tidløse spørsmål og sette ord på allmennmenneskelige følelser. Han var inspirert av østlige klassikere som Firdausi, Nizami og Nevai, og kjente russiske mestere som Lermontov, Tolstoj og Pusjkin, i tillegg til vestlige diktere som Goethe og Heine. Abais dikt og visdomsord kom først ut i Sankt Petersburg i 1909, fem år etter at Abai døde. Senere ble prosatekstene gitt ut med tittelen "Kara Sozder" ("Book of Words") oversatt her som "Visdomsord". Diktene kom også ut i en rekke forskjellige samlinger. Med denne utgivelsen kommer Abais verker ut på norsk for første gang. Oversetteren er den tadsjikiske forfatteren og litteraturprofessoren Lutfiya Boboyorova.