Norske miljøkamper ebok

Denne boka gir en oppdatert oversikt over bredden i norske miljøkamper. En slik omfattende sammenstilling har tidligere ikke vært presentert. Vi håper særlig at boka kan gi unge mennesker kunnskap og inspirasjon til å gå løs på dagens mange utfordringer. I løpet av de siste hundre årene har natur- og miljøvernet utviklet seg fra «nesten ingenting» til «nesten alt». Boka åpner med denne spennende historien, og vi ledes fram til dagens kompliserte miljøsituasjon. I den andre bolken presenteres leseren for dagens frontlinjer innen ulike temaer som klimatrusselen, biomangfoldet, villmarkene, landskapet, trygg mat, god helse og befolkningspresset. Her bidrar over 30 forskere og forfattere med saklig, populærvitenskapelig framstilling. En avsluttende tredje bolk drøfter den ”mentale frontlinjen”: Vi må møte årene som kommer ved å tenke annerledes. ”Business as usual” fører oss inn i en farlig framtid. Vi skal ikke dit vi er på vei. I demokratiet betyr det at vi må bry oss. Norge har undertegnet to viktige internasjonale konvensjoner: klimakonvensjonen og biomangfoldkonvensjonen. Klimaendringene krever at politikerne og enkeltmenneskene må samarbeide: Er du en del av problemet er du en del av løsningen. Samtidig må vi være sikre på at vi gjør de riktige tingene. Her finnes klimapolitiske paradokser, som at elbiler eller biodrivstoff ikke er så klimanøytrale tiltak som vi tror. En rekke bidrag tar for seg tilstanden i norsk natur. På listen over truede og sårbare arter – Norsk rødliste fra 2015 – finner vi 4438 plante- og dyrearter. Vel halvparten av disse, hele 2355 arter, er truet! En hovedtrussel mot artsmangfoldet er at vi bruker arealene feil: Sammenhengende natur splittes opp, villmarkene krymper, landskapet fylles med tekniske inngrep, og de artsrike gammelskogene hogges. Sammenlignet med andre land går det norske skogvernet i sneglefart. Havet er overfisket, og det blir stadig stillere i fuglefjellene. Innførte planter og dyr gjør skade, og villaksen er truet. Men boka forteller også at klok forvaltning kan gi positive resultater: Vandrefalken – verdens hurtigste fugl – er tilbake fordi vettløs bruk av miljøgifter ble stoppet, og beveren ble fredet i tide. Norske myndigheter reagerte på de store industrigassutslippene fra land som Tyskland og Storbritannia; de truet norsk vassdragsnatur med sur nedbør. Det førte til nye rensemetoder i de nevnte landene og kalking her til lands. I dag trives ørreten igjen i Sørlandsheiene. Slik forteller flere av artiklene om et fungerende miljøvern. Men kan vi fortsette å bruke opp villreinens leveområder? Og vil kunstig oppdrett redde den truete fjellreven? Nåværende regjering har dessverre foretatt flere grep som svekker miljøarbeidet. Dette rammer blant annet en god, langsiktig arealdisponering. Den viktige planavdelingen i Klima- og miljødepartementet er overført til Kommunal- og moderniseringsdepartementet, og fylkesmannens innsigelsesrett er svekket når det gjelder å korrigere kommunale planer. Ille er det også at bare et fåtall kommuner nå har en egen miljøvernleder. Og det i en tid hvor nettopp regjeringen så sterkt roper ut om viktigheten av fagkunnskap og kompetanse. Naturødeleggende vindkraftindustri er i dag en stor trussel mot norske naturverdier. Med såkalte ”grønne sertifikater” ødelegges verdifulle naturtyper og landskaper, mens Norge for lengst produserer et overskudd av strøm. Lokalbefolkningen fortviler mange steder over at deres verdifulle bygdelandskap og rekreasjonsområder ødelegges. Både artene, økosystemene og landskapene er under hardt press av en tilsynelatende ustoppelig «utvikling». Denne rammer også det lille vi har av dyrket jord. Da bør ikke materiell/økonomisk vekst eller befolkningsvekst fortsette som til nå. Ny erkjennelse om grenser for vekst må til.