Demokrati uten tillit og ytringsfrihetens parasitter ebok

Dette essayet er en historisk begrunnet kritikk av klikk- og måltallstyrte ytringer. Slike ytringer er instrumentelle fordi de gir skinn av å være bidrag i en åpen samfunnsdebatt, selv om deres egentlige mål er popularitet, inntekt og makt. I antikken omtalte man instrumentelle politiske talere som smigrekunstnere og betraktet dem som æreløse. Gjennom historien har strategiske og instrumentelle ytringer blitt sett på som parasittiske og bedragerske. De ble ansett som bedragerske fordi ytringens mål var å smigre seg til fordeler blant de mektige eller popularitet blant folket. De ble ansett som parasittiske fordi de som ytret seg prioriterte egen suksess fremfor samfunnets behov for kunnskap og sannhet. Når vi undersøker vår historie oppdager vi at slike instrumentelle og strategiske ytringer alltid fører til mistro og mistillit. De som har kjempet for ytringsfrihet og demokrati fra antikken til i dag, har avskydd slike ytringer. Denne avskyen gjaller gjennom århundrene blant ytringsfrihetens forkjempere fordi slike instrumentelle ytringer baner vei for demagoger og deres splittende støttespillere. Etter 25 år som journalist, hovedsakelig i NRK, mener forfatteren at den moderne markedsorienteringen av nyhetsmediene truer med å underminere deres rolle som kritisk undersøkende og informerende aktører – en rolle som noen må fylle for å sikre demokratiet. Historieløse nyhetsredaksjoner har skiftet fokus fra sannhetsdrevet etikk til journalistikk styrt av markedsøkonomisk tenkning, brukerstatistikk og bunnlinje. Dette essayet hevder at måltallstyrte ytringer representerer en ny variant av smigerens parasittiske angrep på ytringsfrihetens ideelle mål om opplysning og transparens. Historien viser at instrumentelle og smigrende ytringer undergraver samfunnets rasjonalitet. For å forklare hvorfor dagens strategiske, markedsorienterte og smigrende ytringer er et demokratisk problem, bringer jeg frem kritikken mot slike ytringer fra den vestlige verdens historie. Boken beskriver for første gang i norsk språkdrakt, den langvarige kampen for ytringsfrihet gjennom de siste 2700 årene. Essayet er en gjennomgang av ytringsfrihetens historiske begrunnelser. Siden ytringsfrihet kun har vært å finne i demokratier, er denne boken også en beskrivelse av demokratiets historie. Essayet viser at de som kjempet for rettferdige og åpne samfunn hele tiden understreket det politisk prekære i å skille sannhetsdrevne ytringer fra strategisk smigrende ytringer. Deres advarsler mot strategiske, etterplaprende og markedsorienterte ytringer har fått bred plass i denne boken. Lesere av dette essayet vil sitte igjen med en omfattende forståelse av demokratiets og ytringsfrihetens historie. Historien viser at ytringsfrihet er en ytterst sjelden frihet, og alltid truet. Mitt håp er at denne boken ikke blir en beskrivelse av noe som var – vårt demokrati og vår ytringsfrihet – men en fortelling om noe som vedvarer. Demokratiet står overfor mange utfordringer, men friheten det tilbyr er langt å foretrekke fremfor alternativene.