Premium
Legg til i ønskeliste
Gratis utdrag
- Sett i bokhyllen
- Les gratis utdrag
Meditasjoner over filosofiens grunnlag (Thorleif Dahls kulturbibliotek) ebok
159,-
René Descartes (1596¿1650) regnes som grunnleggeren av den moderne filosofi. Hans hovedverk er Meditationes de Prima Philosophia («Meditasjoner over filosofiens grunnlag»). Den ble utgitt på latin i 1641, men allerede seks år senere, i 1647, kom en oversettelse til fransk.Descartes brøt med en lang tradisjon ved å gjøreerkjennelsesteorien til filosofiens grunnleggende disiplin. Hvor tidligere filosofer tok utgangspunkt i metafysikken for ¿ så å si fra Guds synsvinkel ¿ å redegjøre for virkeligh…
Ebok
159,-
Forlag
Aschehoug
Utgitt
18 august 2015
Lengde
154 sider
Sjanger
Dokumentar og fakta, Religion og livssyn
Språk
Bokmål
Format
epub
DRM-beskyttelse
Vannmerket
ISBN
9788203359699
René Descartes (1596¿1650) regnes som grunnleggeren av den moderne filosofi. Hans hovedverk er Meditationes de Prima Philosophia («Meditasjoner over filosofiens grunnlag»). Den ble utgitt på latin i 1641, men allerede seks år senere, i 1647, kom en oversettelse til fransk.
Descartes brøt med en lang tradisjon ved å gjøreerkjennelsesteorien til filosofiens grunnleggende disiplin. Hvor tidligere filosofer tok utgangspunkt i metafysikken for ¿ så å si fra Guds synsvinkel ¿ å redegjøre for virkeligheten, begynner Descartes med spørsmålet «hva kan jeg vite?» For å komme frem til ett eller flere enkle prinsipper som erkjennelsen kan bygge på, gjennomfører Descartes ved «metodisk tvil» en kritisk prøvning av sine sanseerfaringer og all sin erkjennelse. Han finner at alt kan betviles unntatt det faktum at det er tvil eller tenkning til stede og derfor også eksistensen av et tenkende vesen (cogito, ergo sum, «jeg tenker, altså er jeg»). Denne erkjennelse kan ikke rokkes av noen tvil, for enhver tvil bekrefter nettopp det man prøver å avvise.
Annet trinn etter cogito: Descartes finner i seg ideen om det fullkomne, overbevises derved om jegets begrensning og ledes til å anta at det er det fullkomne selv som må ha lagt ideen ned i ham.
Ved sin vekt på erkjennelsesspørsmålet og søken etter erkjennelsens fundament har Descartes innledet en kritisk, rasjonalistisk vending i europeisk tenkning som fikk sin umiddelbare forlengelse i Kants filosofi i det 18. århundre og i Husserls fenomenologi i det 20.
Descartes brøt med en lang tradisjon ved å gjøreerkjennelsesteorien til filosofiens grunnleggende disiplin. Hvor tidligere filosofer tok utgangspunkt i metafysikken for ¿ så å si fra Guds synsvinkel ¿ å redegjøre for virkeligheten, begynner Descartes med spørsmålet «hva kan jeg vite?» For å komme frem til ett eller flere enkle prinsipper som erkjennelsen kan bygge på, gjennomfører Descartes ved «metodisk tvil» en kritisk prøvning av sine sanseerfaringer og all sin erkjennelse. Han finner at alt kan betviles unntatt det faktum at det er tvil eller tenkning til stede og derfor også eksistensen av et tenkende vesen (cogito, ergo sum, «jeg tenker, altså er jeg»). Denne erkjennelse kan ikke rokkes av noen tvil, for enhver tvil bekrefter nettopp det man prøver å avvise.
Annet trinn etter cogito: Descartes finner i seg ideen om det fullkomne, overbevises derved om jegets begrensning og ledes til å anta at det er det fullkomne selv som må ha lagt ideen ned i ham.
Ved sin vekt på erkjennelsesspørsmålet og søken etter erkjennelsens fundament har Descartes innledet en kritisk, rasjonalistisk vending i europeisk tenkning som fikk sin umiddelbare forlengelse i Kants filosofi i det 18. århundre og i Husserls fenomenologi i det 20.