Legg til i ønskeliste
Gratis utdrag
- Sett i bokhyllen
- Les gratis utdrag
Johannas åpenbaringer ebok
169,-
Johanna jobber som sykepleier i Juba, i Sør-Sudan. En dag kommer hun over ei lita jente som gjør et veldig inntrykk på henne, og som utløser den brå beslutningen om å bryte opp fra feltarbeidet. Johanna reiser fra Juba, fra jenta, og kjæresten Ermias, og drar rett hjem til Norge, og familiens hytte oppe i fjellene. Men møtet med jenta har festet seg. Johannas forestillingskraft er stor, og de mørke vinternettene blir krevende å håndtere. Farmoren dukker også opp, i form av sterke minnebilder, m…
Ebok
169,-
Undertittel
roman
Forlag
Aschehoug
Utgitt
12 august 2019
Lengde
279 sider
Sjanger
Skjønnlitteratur, Romaner
Språk
Bokmål
Format
epub
DRM-beskyttelse
Vannmerket
ISBN
9788203364952
Johanna jobber som sykepleier i Juba, i Sør-Sudan. En dag kommer hun over ei lita jente som gjør et veldig inntrykk på henne, og som utløser den brå beslutningen om å bryte opp fra feltarbeidet. Johanna reiser fra Juba, fra jenta, og kjæresten Ermias, og drar rett hjem til Norge, og familiens hytte oppe i fjellene. Men møtet med jenta har festet seg. Johannas forestillingskraft er stor, og de mørke vinternettene blir krevende å håndtere. Farmoren dukker også opp, i form av sterke minnebilder, men det er særlig den vare og følsomme storebroren Tord som opptar tankene hennes, han som bare fikk ro når han befant seg ute i naturen.
Johanna er alene i vinterfjellet, omringet av et mektig landskap. Hadde det ikke vært for familievennen Eivind som frakter henne til butikken annenhver uke, og den milde og litt konfliktsky faren som iblant kommer på besøk, ville hun ikke hatt noen å dele tankene sine med. Men Eivind og faren bærer også på hemmeligheter, og midt i alt krever plutselig en liten hund Johannas oppmerksomhet.
KÅRET TIL EN AV ÅRETS BESTE BØKER 2019 AV BOKMAGASINETS KRITIKERE, KLASSEKAMPEN.
«Byr på en sjelden fortellerstemme som er like deler rå og bestemt som var og sanselig.» Silje Bekeng-Flemmen, Klassekampen
«Jeg nyter språkbruken, refleksjonene, observasjonene, følelsene og fortellingens alle lag. ... Linnestå balanserer fint. Gjennom en nesten saktmodig stil, vart og skjørt, i vekslingen mellom tid og sted, mellom handling og poetiske beskrivelser av natur og følelser, setter hun ord på følelser knyttet til angst, sorg, tilhørighet. Og identitet.» Vigdis Moe Skarstein, Adresseavisen
«... en finkonstruert roman.» Jan Askelund, Stavanger Aftenblad
«Aasne Linnestå skriver med et viljesterkt eksistensielt-politisk driv. (...) Johannas åpenbaringer (er) skrevet med en nærhet jeg ikke kan beskrive som noe annet enn gripende. Leseren suges inn mellom veggene i hytta og fjellufta, ned i ullsokkene og lyngen. Man får kjenne at noe står på spill, men enda mer kjenner man at noe ER - og det er ikke så trivielt som det høres ut.» Sandra Lillebø, Klassekampen
«En lavmælt og elegant konstruert roman om verdenssmerte, privat sorg og kjærlighet til naturen. Store temaer som Aasne Linnestå har ikledd form og struktur, med sans for språklig måtehold og finslipt ordkunst.» Turid Larsen, Dagsavisen
«Aasne Linnestå sikter til Bibelen og skriver om apokalypsen og skaperverket i et rikt og vakkert språk. Johannas åpenbaringer er en elegant roman. Skildringene av busker, blomster, fjellvann og mose er sanselig beskrevet, selv om Linnestå også får fram menneskets ensomhet når det står alene i naturen. Etter måneder alene i fjellet, er det fellesskapet med andre mennesker og verden der ute Johanna vil tilbake til. Romanen bærer dermed i seg kompleksiteten i det å leve på denne jordkloden.» Mari Reinholt Aas, Vårt Land
«Eg ble glad i og av denne romanen. Det er ei sympatisk soge om som minner oss om kor naudsynt det er å verne om det vare livet: dei minste fjellblomane, dei mishandla borna, den vesle kvalpen. Og om at vi må halde godt fast i dei tynnaste trådane mellom oss, dei ryk så altfor lett.» Hilde Vesaas, Dag og Tid
Johanna er alene i vinterfjellet, omringet av et mektig landskap. Hadde det ikke vært for familievennen Eivind som frakter henne til butikken annenhver uke, og den milde og litt konfliktsky faren som iblant kommer på besøk, ville hun ikke hatt noen å dele tankene sine med. Men Eivind og faren bærer også på hemmeligheter, og midt i alt krever plutselig en liten hund Johannas oppmerksomhet.
KÅRET TIL EN AV ÅRETS BESTE BØKER 2019 AV BOKMAGASINETS KRITIKERE, KLASSEKAMPEN.
«Byr på en sjelden fortellerstemme som er like deler rå og bestemt som var og sanselig.» Silje Bekeng-Flemmen, Klassekampen
«Jeg nyter språkbruken, refleksjonene, observasjonene, følelsene og fortellingens alle lag. ... Linnestå balanserer fint. Gjennom en nesten saktmodig stil, vart og skjørt, i vekslingen mellom tid og sted, mellom handling og poetiske beskrivelser av natur og følelser, setter hun ord på følelser knyttet til angst, sorg, tilhørighet. Og identitet.» Vigdis Moe Skarstein, Adresseavisen
«... en finkonstruert roman.» Jan Askelund, Stavanger Aftenblad
«Aasne Linnestå skriver med et viljesterkt eksistensielt-politisk driv. (...) Johannas åpenbaringer (er) skrevet med en nærhet jeg ikke kan beskrive som noe annet enn gripende. Leseren suges inn mellom veggene i hytta og fjellufta, ned i ullsokkene og lyngen. Man får kjenne at noe står på spill, men enda mer kjenner man at noe ER - og det er ikke så trivielt som det høres ut.» Sandra Lillebø, Klassekampen
«En lavmælt og elegant konstruert roman om verdenssmerte, privat sorg og kjærlighet til naturen. Store temaer som Aasne Linnestå har ikledd form og struktur, med sans for språklig måtehold og finslipt ordkunst.» Turid Larsen, Dagsavisen
«Aasne Linnestå sikter til Bibelen og skriver om apokalypsen og skaperverket i et rikt og vakkert språk. Johannas åpenbaringer er en elegant roman. Skildringene av busker, blomster, fjellvann og mose er sanselig beskrevet, selv om Linnestå også får fram menneskets ensomhet når det står alene i naturen. Etter måneder alene i fjellet, er det fellesskapet med andre mennesker og verden der ute Johanna vil tilbake til. Romanen bærer dermed i seg kompleksiteten i det å leve på denne jordkloden.» Mari Reinholt Aas, Vårt Land
«Eg ble glad i og av denne romanen. Det er ei sympatisk soge om som minner oss om kor naudsynt det er å verne om det vare livet: dei minste fjellblomane, dei mishandla borna, den vesle kvalpen. Og om at vi må halde godt fast i dei tynnaste trådane mellom oss, dei ryk så altfor lett.» Hilde Vesaas, Dag og Tid