- Sett i bokhyllen
- Les gratis utdrag
Portrett i flammer ebok
Andre har også kjøpt
Mektig god roman
Dette er den andre boken til Stian M. Landgaard, utgitt nøyaktig på dagen 17 år etter den gode debutromanen Herrer i åndenes rike, den gang på Aschehoug. Portrett i flammer er på mange måter et fyrverkeri av en roman, ikke minst tematisk, med tanke på at en 38 år gammel maler innleder en seksuell relasjon med en femtenårig engelsk pike, som også er hans aktmodell. På ingen måte et nytt konsept i litteraturen, men forfatteren tilnærmer seg stoffet fra en vinkel som nok er noe annerledes enn det man har støtt på i mer kjente verker som Nabokovs Lolita, eller for den saks skyld i skribleriene til Knausgård. Kunstmaleren tillegger seg selv edle motiver, men det skinner gjennom at han egentlig ikke er noe annet enn en svak slimål som forsøker å innynde seg hos ungmøen med den selvbedragende unnskyldning at han bare ønsker å beskytte henne. Det er absolutt ingen alfahann som beskrives her. Likevel, boken er knakende godt skrevet og byr på mye god humor. Jeg grep meg i å le flere ganger, for eksempel når den ungen kvinnen, Cathryn, lener seg mot rekkverket på verandaen på den hytten maleren leier, og han ser for seg at rekkverket gir etter og hun styrter i døden, og så lurer han på hvordan han skal forklare dette for politiet og foreldrene hennes. Kvinnene i boken males stort sett som umoralske udyr. Det kan godt være at dette harmonerer godt med virkeligheten, men det får andre svare på. Romanen kretser mesterlig rundt forholdet mellom den norske kunstmaleren og hans unge muse. Mot slutten av boken må han til Norge for å ordne med stort og smått, men han lover å komme tilbake til henne. Et av kjernespørsmålene i boken er: Hvorfor gjorde han aldri det? Vil man ha svaret på det spørsmålet, må man lese boken. Det er absolutt verdt det.
Ny og tidløs klassiker!
Jeg skal innrømme at jeg svært sjelden leser bøker på norsk, og i alle fall ikke på papir. Det er et paradoks, da jeg vokste opp blant bokhyllene på Centrum bok- og papirhandel i Tromsø, men som science fiction-forfatter gir jeg nå selv bare ut bøker digitalt, og siden jeg reiser mye og har et minimalt krypinn i Oslo, er det digitale bibliotek mest praktisk for meg. Min iPhone er som en iPod for litteratur. Sånn sett var det heldig at den første norske boken på lang tid ikke bare ankom på papir, men også var av et imponerende kaliber; regelrett en litterær haubitser. Jeg lot meg raskt fengsle av historien og slukte boken rått. Boken omhandler Arnold Krag, som er kunstmaler. Han har ikke hatt noen spesiell suksess verken i sitt ekteskap eller som kunstner, så han bryter opp fra sitt rede i Oslo og reiser til en øy ved sørkysten av England, Isle of Wight, for å male landskap. Der møter han Cathryn, som blir hans store inspirasjon og lidenskap. Men Cathryn er mindreårig, og Arnold – som hytten han har leid for sommeren – balanserer på kanten av klippen. Hun er femten, han er trettiåtte. Forfatteren har stålkontroll på språket, som er mesterlig tilpasset tidsepoken romanen tilhører. Tjuefem blir til femogtyve, for eksempel. Landskapet er beskrevet på en slik måte at man tenker forfatteren må ha sittet i den samme hytten og skrevet denne boken. Handlingen bygger opp til et klimaks man aner i horisonten, og når det endelig kommer, som en frisk høststorm, sitter man igjen merkelig tilfreds. Historien vandrer mellom årtiene som en tidsmaskin på autopilot. Boken er uten dødpunkter. De følelser som vi mennesker bygger våre liv på, er flyktige. Skjønnhet og kjærlighet må vike for tidens ubarmhjertige entropi, men kunsten er for alltid. Et maleri er som kvantefysikken, løsrevet fra tidens kvernende tannhjul. Konklusjonen er en velregissert roman med et solid fundament av grundig research. Personene føles flerdimensjonale og virkelige. Boken er skrevet av en forfatter som har levd, og det merkes. Hvis ikke denne romanen blir en moderne klassiker og en ny norsk bestselger, blir jeg både sjokkert og skuffet.
