Terapeutens tårer ebok

Terapeutens tårer

Jeg har aldri gått i terapi. Jeg er heller ikke psykolog eller terapeut. Min erfaring handler om noe annet: å lede mennesker, ofte i veldig krevende situasjoner. Som leder på et relativt høyt nivå i Forsvaret har jeg gjennom mange år sittet i møterom med sterke personligheter, store ambisjoner og ofte uuttalte konflikter. Kanskje det var derfor Terapeutens tårer fanget meg fordi jeg kjente igjen noe av dynamikken, selv om konteksten er en helt annen. Boken følger Frank, en terapeut som leder en gruppe mennesker med ulike utfordringer. Samtidig sliter han med sin egen historie og særlig forholdet til faren, som var alkoholiker og behandlet moren dårlig. Dette preger ham dypt, selv om han selv nok ikke alltid vil innrømme det. Han forsøker å hjelpe andre med å håndtere sine liv, men det er tydelig at han har nok med sitt eget. Det gir boka en nerve og en ærlighet som gjør inntrykk. Det som fascinerte meg mest, var hvordan Frank leder gruppen. Han forsøker å legge til rette for at deltakerne selv finner innsikt, ikke ulikt hvordan vi som ledere ofte prøver å få ledergrupper til å reflektere og finne retning sammen. Men der vi gjerne snakker om strategi og forretningskritiske valg, handler det her om liv, sorg, traumer og skam. Det er rått, stille og ofte ubehagelig nært. Noe av det jeg reagerte på – og kanskje mange kjenne seg igjen i – er Franks konfliktskyhet. Han tar ikke ordentlig tak i sønnens Kjartan sitt svik mot sin egen kone. Han glir unna. I gruppeterapien gjør han det samme iblant – lar ting skli. Jeg tror mange ledere kan kjenne seg igjen i den mekanismen. Man vil unngå å krenke, vil ikke ødelegge det skjøre som bygges. Men noen ganger er det nettopp da man burde gripe inn. Terapeutens tårer er ikke en lett bok. Den krever at man leser langsomt, og den gir ikke alltid svar. Men den åpner opp et rom som ligner på det jeg selv kjenner fra gode ledergrupper: et rom hvor man ikke alltid vet hvor man skal, men hvor det viktigste er å lytte, tåle uroen og stole på prosessen. Dette er en bok jeg ikke hadde forventet å like, men som ble sittende i meg lenge etterpå. Ikke fordi den er perfekt – men fordi den er ekte. John Sigurd Paulsen Sjefingeniør/Seksjonsjef (p)