Legg til i ønskeliste
Les gratis utdrag
Amerika (Livets lenker #18) ebok
119,-
Gudbrandsdalen og Christiania, april 1858
Elen og Sigmund har endelig tatt avgjørelsen, de flykter fra Doktorgården med Øydis og de to barna. Men noen er rett i hælene på dem, og Elen frykter at det er Anker. Etter noen lange dager i skjul i Christiania, er de endelig klar for avreise. Nede på kaia sitter redselen fortsatt i Elen. Vil Anker dukke opp like før de kaster loss?
Elens hjerte dunket så hun knapt fikk puste. I et kort øyeblikk hadde hun ment at hun så ham. Det var håret, det mørke,…
Ebok
119,-
Lydbok
179,-
Andre har også kjøpt
Forlag
Cappelen Damm
Utgitt
8 april 2013
Lengde
253 sider
Sjanger
Romanserier, Skjønnlitteratur
Serie
Livets lenker
Nummer i serie
18
Språk
Bokmål
Format
epub
DRM-beskyttelse
Vannmerket
ISBN
9788202396053
Gudbrandsdalen og Christiania, april 1858
Elen og Sigmund har endelig tatt avgjørelsen, de flykter fra Doktorgården med Øydis og de to barna. Men noen er rett i hælene på dem, og Elen frykter at det er Anker. Etter noen lange dager i skjul i Christiania, er de endelig klar for avreise. Nede på kaia sitter redselen fortsatt i Elen. Vil Anker dukke opp like før de kaster loss? Elens hjerte dunket så hun knapt fikk puste. I et kort øyeblikk hadde hun ment at hun så ham. Det var håret, det mørke, tilbaketrukne skinnende håret som gjorde det.
– Ta deg sammen, hvisket hun og vendte seg i stedet mot skuta, men heller ikke synet av «Wilhelm Tell» gjorde henne rolig, for skuta var ikke stor, men dét var havet de skulle over.
Elen og Sigmund har endelig tatt avgjørelsen, de flykter fra Doktorgården med Øydis og de to barna. Men noen er rett i hælene på dem, og Elen frykter at det er Anker. Etter noen lange dager i skjul i Christiania, er de endelig klar for avreise. Nede på kaia sitter redselen fortsatt i Elen. Vil Anker dukke opp like før de kaster loss? Elens hjerte dunket så hun knapt fikk puste. I et kort øyeblikk hadde hun ment at hun så ham. Det var håret, det mørke, tilbaketrukne skinnende håret som gjorde det.
– Ta deg sammen, hvisket hun og vendte seg i stedet mot skuta, men heller ikke synet av «Wilhelm Tell» gjorde henne rolig, for skuta var ikke stor, men dét var havet de skulle over.
