Mennesket og makten (Menneskeheten vurdert #4) ebok

Mennesket og makten kan ikke skilles. Mennesket søker alltid kontroll – over naturen, over hverandre, over tid og historie. Vi kaller det sivilisasjon, men i bunn er det et uendelig spill om dominans. Vi bygger systemer, lover, institusjoner, og vi sier det handler om rettferdighet og orden. Men bak alt dette ligger den samme drivkraften: viljen til å eie andre menneskers liv. Jeg ser makt som menneskets største svakhet. Den forfører, korrumperer og forvandler til slutt alle som holder den i hendene. Ingen er immun. Vi liker å tro at vi kan bruke makt til det gode, men makten spiser alltid sine egne løfter. Den begynner som vern, og ender som tvang. Den begynner som orden, og ender som undertrykkelse. Det mest ærlige jeg kan si er dette: mennesket tåler ikke makt. Vi bærer den dårlig, vi skjuler den bak vakre ord, vi misbruker den i det stille. Likevel søker vi den hele tiden, fordi vi frykter hva vi er uten. Friheten vi lengter etter, er samtidig det vi aldri våger å gi hverandre fullt ut. For meg er makt ikke bare et politisk eller historisk fenomen. Den er selve speilet av hva mennesket er: en skapning som aldri kan leve uten å herske, og aldri kan herske uten å ødelegge. Derfor er makten menneskets evige tragedie.