Dagbok 1942-44 (lydbok) av Hélène Berr
Legg til i ønskeliste Gratis utdrag
  • Sett i bokhyllen
  • Hør gratis utdrag
Hélène Berr (forfatter), Hilde Grythe (oppleser)

Dagbok 1942-44 lydbok

175,- Veil. pris: 199,-Spar: 24,-
(0)
Paris er okkupert. Hélène Berr er 21 år gammel, jøde og studerer engelsk ved Sorbonne. "Jeg kjenner at en lang og mørk vei venter meg", skrev hun i dagboken sin fra de to årene, 1942-1944. Hélène Berr skrev dagbok til kjæresten, Jean Morawiecki, som hadde sluttet seg til den franske motstandsbevegelsen og gått i dekning. Han overlevde krigen og bevarte Hélènes dagbok, for seg selv, i over 60 år. Denne gripende beretningen har flere likheter med Anne Franks dagbok. Hélène Berrs skjebne har også …
Lydbok 175,-
eller Lytt gratis i appen med EBOK Premium Prøv EBOK Premium gratis i 14 dager
Forfattere Hélène Berr (forfatter), Kjell Olaf Jensen (oversetter), Hilde Grythe (oppleser)
Forlag Arneberg
Utgitt 11 mars 2021
Lengde 9:12
Sjangrer Biografier, Historie, Biografier, Fagbøker, Andre verdenskrig
Språk Bokmål
Format mp3
DRM-beskyttelse Vannmerket
ISBN 9788202605896
Paris er okkupert. Hélène Berr er 21 år gammel, jøde og studerer engelsk ved Sorbonne. "Jeg kjenner at en lang og mørk vei venter meg", skrev hun i dagboken sin fra de to årene, 1942-1944. Hélène Berr skrev dagbok til kjæresten, Jean Morawiecki, som hadde sluttet seg til den franske motstandsbevegelsen og gått i dekning. Han overlevde krigen og bevarte Hélènes dagbok, for seg selv, i over 60 år. Denne gripende beretningen har flere likheter med Anne Franks dagbok. Hélène Berrs skjebne har også flere berøringspunkter med Irène Némirovsky selvbiografiske roman, Storm i juni. I tillegg er dette en usedvanlig velskrevet tekst, som har fått flere til å tenke at også Berr ville ha blitt forfatter. "Denne dagboken har to deler, det oppdager jeg når jeg leser begynnelsen om igjen. Det er den delen jeg skriver av plikt, for å ta vare på minnene om det som må fortelles, og så er det den delen som er skrevet for Jean, for meg og ham. Det er en lykke å tenke på at hvis jeg blir tatt, tar Andrée vare på alle disse sidene, på noe av meg, det mest verdifulle. Nå bryr jeg meg nemlig ikke lenger om noe annet materielt: Det som må reddes, er dens sjel og hukommelse. Jeg tenker på at Jean kanskje kommer til å lese disse sidene. Men jeg vil ikke at de skal være slik som Keats' hånd. Jeg kommer tilbake skjønner du, jeg kommer tilbake, Jean. Når jeg tenker at den konvolutten jeg legger disse sidene i, bare skal åpnes av Jean, dersom den nå blir åpnet, og i de korte øyeblikkene da jeg er klar over hva jeg skriver her, da er det en bølge som skyller over meg: Jeg skulle så gjerne skrive ned alt om ham som har hopet seg opp i meg gjennom mange måneder. Men jeg skjønner det nesten ikke - jeg skal forsøke å gripe det nøyaktige øyeblikket da det skjer." Torsdag kveld, 28. oktober, 1943.