Jeg ville ikke dø - Robert Savosnick forteller (lydbok) av Hans Melien
Legg til i ønskeliste
Hans Melien (forfatter), Per Frogner (innleser)

Jeg ville ikke dø lydbok

399,-
Boken handler om jøden og trønderen Robert Savosnick som ble arrestert i 1942 og sendt i tysk fangenskap. Her forteller han om de nærmere tre årene han tilbrakte i fangeleirene Auschwitz, Warszawa, Dachau og Allach. Robert Savosnick ble født i en jødisk familie i Trondheim i 1915. Etter de nazistiske aksjonene mot jødene i Norge i 1942 ble både Robert og faren hans deportert til utryddelsesleiren Auschwitz-Birkenau. Savosnicks mor og bror klarte å flykte til Sverige. Mens faren ble drept i Ausc…
Lydbok 399,-
eller Lytt gratis i appen med EBOK Premium Prøv EBOK Premium gratis i 14 dager

Andre har også kjøpt

Undertittel Robert Savosnick forteller
Forfattere Hans Melien (forfatter), Per Frogner (innleser)
Forlag Cappelen Damm
Utgitt 1 februar 2022
Lengde 6:42
Sjanger Biografier, Dokumentar og fakta, Historie
Språk Bokmål
Format mp3
DRM-beskyttelse Vannmerket
ISBN 9788202734039
Boken handler om jøden og trønderen Robert Savosnick som ble arrestert i 1942 og sendt i tysk fangenskap. Her forteller han om de nærmere tre årene han tilbrakte i fangeleirene Auschwitz, Warszawa, Dachau og Allach. Robert Savosnick ble født i en jødisk familie i Trondheim i 1915. Etter de nazistiske aksjonene mot jødene i Norge i 1942 ble både Robert og faren hans deportert til utryddelsesleiren Auschwitz-Birkenau. Savosnicks mor og bror klarte å flykte til Sverige. Mens faren ble drept i Auschwitz i januar 1943, var Robert en av de ytterst få deporterte som overlevde krigen. Han kom tilbake til Norge i 1945, fullførte medisinstudiene sine og jobbet i mange år som barnelege og skoleoverlege i Trondheim. Gjennom store deler av etterkrigstiden, var Savosnick også et aktivt tidsvitne: Han deltok jevnlig i den offentlige debatten om krigen og Holocaust, og stilte engasjert opp som intervjuobjekt og omreisende formidler i Trondheimsregionens skoler. Savosnicks håndskrevne notater, brev og manusutkast gir jødeforfølgelsen plass i norsk minnekultur og bredere offentlighet, og arkivet etter ham er innlemmet i Norges dokumentarv, den norske delen av UNESCOs Memory of the World-register.