Premium
Legg til i ønskeliste
Mamma er trygda lydbok
139,-
Vi snakker om de trygda hele tida. Hver uke på statskanalen sitter et begeistret publikum og roper «Stay trygda!» i kor. De har til og med fått sitt eget verb. Å nave, jeg naver, han navet, hun har navet.
318.244 mennesker hever uføretrygd i Norge. En av dem er Marit Wilhelmsen. Hun er et trygdebeist, en udetonert bombe under velferdsstaten, en trussel mot alt det vi har kjært. I denne boka forteller sønnen, den profilerte forfatteren, politikeren og samfunnsdebattanten Mimir Kristjansson, de…
Lydbok
139,-
Ebok
99,-
Kan spilles i våre gratis apper for iPhone/iPad og Android
Kan spilles i EBOK.NO-appene
Forlag
Kagge
Utgitt
19 desember 2019
Lengde
4:14
Sjanger
Biografier, Dokumentar og fakta, Politikk og samfunn, Helse og livsstil
Språk
Bokmål
Format
mp3
DRM-beskyttelse
Vannmerket
ISBN
9788248925798
Vi snakker om de trygda hele tida. Hver uke på statskanalen sitter et begeistret publikum og roper «Stay trygda!» i kor. De har til og med fått sitt eget verb. Å nave, jeg naver, han navet, hun har navet.
318.244 mennesker hever uføretrygd i Norge. En av dem er Marit Wilhelmsen. Hun er et trygdebeist, en udetonert bombe under velferdsstaten, en trussel mot alt det vi har kjært. I denne boka forteller sønnen, den profilerte forfatteren, politikeren og samfunnsdebattanten Mimir Kristjansson, den rørende historien om sin mor. Det er en fortelling om tiår med en alvorlig kreftsyk mamma, om drømmer som brast, en familie som går i oppløsning, om å foreta en klassereise bratt nedover. Det er en fortelling om å leve med en mor som har så store smerter at tenåringssønnen ikke ser noen annen mulighet enn å kjøpe hasj til henne i skolegården.
Varmt, inderlig og ofte humoristisk - samtidig med den hardtslående politiske retorikken som kjennetegner forfatteren - gir "Mamma er trygda" både en rystende familiehistorie og en innsideskildring av en samfunnsgruppe som ofte omtales, men som sjelden kommer til orde selv.
Terningkast 6: «Rørende og politisk om det totale utenforskap (...) Teksten balanserer djervt på linjen mellom det utleverende og det kjærlige.» Dagbladet