Ondt blod (lydbok) av Jeanette Semb
Jeanette Semb (forfatter), Siv Charlotte Klynderud (innleser)

Ondt blod (Skjærgårdsliv #48) lydbok

179,-
Et kamp på liv og død utspiller seg i kapteinshuset. Samtidig sjekker en mor og hennes datter inn på rom 11 på Drøbak Strandhotell. De gjennomgår sitt eget drama, og nå håper de å ha funnet et sted der de kan senke skuldrene og finne fred – i det minste for en stakket stund. Bare vi finner et trygt sted å være, hadde moren sagt. Sanna håpet at det ble snart. Hun var sliten av all reisingen. Hun d…
Et kamp på liv og død utspiller seg i kapteinshuset. Samtidig sjekker en mor og hennes datter inn på rom 11 på Drøbak Strandhotell. De gjennomgår sitt eget drama, og nå håper de å ha funnet et sted der de kan senke skuldrene og finne fred – i det minste for en stakket stund. Bare vi finner et trygt sted å være, hadde moren sagt. Sanna håpet at det ble snart. Hun var sliten av all reisingen. Hun drømte om å gå på skole og skaffe seg venner. Lotta, den eneste vennen hun hadde hatt, hadde hun måttet forlate i hui og hast. Hun hadde ikke engang rukket å ta farvel med henne. Men moren hadde forklart hvorfor det var slik, og Sanna forsto. Hun hadde sett morens blåmerker. Det var i grunnen ikke så mye mer å forklare.
Lydbok 179,-
Ebok 119,-

Flere bøker av samme forfatter

Andre har også kjøpt

Forfattere Jeanette Semb (forfatter), Siv Charlotte Klynderud (innleser)
Forlag Cappelen Damm
Utgitt 01.01.2023
Lengde 4:58
Sjanger Skjønnlitteratur, Romanserier
Nummer i serie 48
Språk Bokmål
Format mp3
DRM-beskyttelse Vannmerket
ISBN 9788202718336

Et kamp på liv og død utspiller seg i kapteinshuset. Samtidig sjekker en mor og hennes datter inn på rom 11 på Drøbak Strandhotell. De gjennomgår sitt eget drama, og nå håper de å ha funnet et sted der de kan senke skuldrene og finne fred – i det minste for en stakket stund. Bare vi finner et trygt sted å være, hadde moren sagt. Sanna håpet at det ble snart. Hun var sliten av all reisingen. Hun drømte om å gå på skole og skaffe seg venner. Lotta, den eneste vennen hun hadde hatt, hadde hun måttet forlate i hui og hast. Hun hadde ikke engang rukket å ta farvel med henne. Men moren hadde forklart hvorfor det var slik, og Sanna forsto. Hun hadde sett morens blåmerker. Det var i grunnen ikke så mye mer å forklare.