Våre anbefalinger – mars
Utforsk en verden av leseglede – vi gir deg våre beste personlige anbefalinger inn mot påsken.
Nå som våren er i anmarsj og påsken er i gang, er det på tide å planlegge for noen avslappende øyeblikk med en god bok. Mens påskekrim flommer over i alle mediekanaler, fra radio og TV til melkekartonger, er det også tid for å nyte andre litterære godbiter.
Enten du tilbringer påsken i byen med venner og familie, på hytta omgitt av fjell og skog, eller rett og slett bare nyter noen rolige dager hjemme, står vi klare til disposisjon med våre personlige bokanbefalinger som passer enhver smak og anledning.
Hvert kvartal setter vi i EBOK.NO-redaksjonen oss ned for å komme med våre beste bokanbefalinger, og med det en enestående innsikt i redaksjonens personlige bokskattkammer.
I en verden hvor algoritmer ofte styrer bokanbefalinger, gir våre personlige anbefalinger et pust av autentisitet. I stedet for maskinelle algoritmer som kjenner dine lesepreferanser basert på tidligere valg, gir denne spalten deg anbefalinger fra oss, bokelskerne i EBOK.NO, som deler av våre personlige opplevelser og leseglede.
Her er våre første anbefalinger for året:
Julie H. anbefaler:
«Jakten på en serieovergriper»
Stine var et barn som ikke ble sett hjemme eller på skolen. Da hun var 11 år og fikk mobiltelefon, lagde hun en profil på en chatteside. Her fikk hun masse oppmerksomhet, men dessverre ikke av den trygge sorten. På chattesiden møter hun Otto, en trettisju år gammel mann fra Østlandet som skal vise seg å være en serieovergriper.
Otto blir Stines nærmeste venn og de utvikler et tett vennskap over chat som strekker seg over flere måneder. Så bestemmer Otto seg for å kjøre hele veien til Vestlandet for å møte Stine, midt på natten. Det er her marerittet begynner.
Som leser får man lyst til å hoppe inn i boken og hyle og skrike på overgriperen som forgriper seg på Stine fra hun er 12 til 16 år gammel. Det samme gjelder Stines mor som ser at hennes datter er alvorlig psykisk syk, men som til stadighet løser det slik: ta en sovetablett, så blir det bedre.
I voksen alder bestemmer Stine seg for å lure overgriperen, og klarer gjennom to år å samle nok bevismateriale til å anmelde ham. Det resulterer i en dom på tolv år for overgrep mot hele fem jenter.
Historien er ufattelig sterk, vond og vanskelig – og som leser blir man frustrert, sint, rørt og trist. Vi trenger flere historier som denne som belyser et svært tabubelagt tema. Dermed fortjener den en sterk anbefaling fra meg.
Lene anbefaler:
Boken handler om Putins Russland hvor likestillingen er på sterk tilbakegang og hvor vold i nære relasjoner ble avkriminalisert i 2017. Den handler også om Russlands krigføring, men mest av alt om kvinner og krig, og hvordan voldtekter og seksuell vold brukes som våpen, både historisk og i dag. Den seksuelle volden traumatiserer og river opp hele lokalsamfunn og familier for generasjoner, skriver den finsk-estiske forfatteren, Sofi Oksanen. Og et av eksemplene hun viser til er hennes egen grandtante som under sovjetokkupasjonen i Estland i 1940 ble tatt inn til forhør en hel natt. Etter det snakket hun aldri mer. Hun gikk aldri ut, ble aldri gift og ble boende hjemme hos sin mor.
Sofi Oksanen hevder videre at russerne bruker voldtekt som et våpen for å oppnå folkemord på ukrainerne i dag, og beskrivelsene er både groteske og veldokumenterte. Historiene er altfor mange, hvor både kvinner, menn og barn blir ødelagt for livet. En av historiene handler om en mor som har bøtter med avføring stående som hun kan helle over seg selv og barna når hun hører de russiske soldatene nærme seg. En annen handler om at både russiske koner og mødre gir soldater godkjennelse til å voldta ukrainske kvinner (så lenge de bruker kondom).
«Putins krig mot kvinner» er absolutt ingen «kosebok». Men den er særdeles viktig og opplysende! Boken er selvsagt forbudt i Putins Russland, og derfor er det ekstra viktig at den blir lest av alle oss som faktisk har muligheten.
Christopher anbefaler:
Solveig er 27 år gammel og desperat singel. Etter å ha hatt fire kjærester de siste par årene, er hun på jakt etter den neste.. men denne gangen «den rette»!
En dag drømmer Solveig at sykkelen hennes blir stjålet. Men siden forsikringsselskapet hennes ikke vil gjøre noe med et sykkeltyveri i drømmeland blir Solveig pent nødt til å ta sakene i egne hender. Vipps så er «Drømmens sykkelregister» (et register for sykler stjålet i drømme) opprettet.
Om du liker det abstrakte og absurde, pakket inn i en god dose surrealisme – ja, da er det stor sjanse for at du har lest mye av Erlend Loe fra før.
I kjent stil loser Loe oss gjennom et sært, men samtidig komisk univers hvor linjene mellom drømmer og virkelighet gradvis viskes ut. Om du er fan av Erlend Loes skrivestil og humor, er denne boka et fint tilskudd. Og er du ikke fan, vil du kanskje likevel trekke på smilebåndet en gang eller tre.
Julie S. anbelfaer:
Det var ikke mye jeg kunne om «The troubles» før jeg plukket opp denne boken, men det hindret på ingen måte en sterk leseropplevelse.
Vi er i Belfast, 1975, midt i den voldsomme konflikten. 24 år gamle Cushla bor hjemme med sin alkoholiserte mor, jobber som lærer i Belfast og hjelper til i familiens pub når tiden strekker til. Hennes sterke engasjement for en av elevene sine, som virkelig får kjenne på konsekvensene av konflikten, er også fremtredende gjennom boken.
Tematikken er ellers velkjent: ulovlig kjærlighet. Cushla forelsker seg i Michael, en 20 år eldre gift mann som tilhører feil religion, en ikke helt ubetydelig faktor med tanke på tid og sted. Det ventes ofte ved en telefon som ikke ringer. Og når den ringer er de lidenskapelige møtene som følger ofte forhastet.
Bakteppet for historien er unektelig vond, preget av vold og blodig alvor. Alt for vondt og vanskelig blir det likevel ikke. Boken oppleves litt som livet selv; det er plass til mange følelser i elendighet.
De svært varierende og menneskelige reaksjonene på å befinne seg i krise skildres troverdig. Her er kjærlighet og medmenneskelighet (heldigvis) synlig blant apati, sinne og vold. Begjær opphører heller aldri, selv ikke når verden faller sammen.
Dette er på ingen måte en solskinnshistorie, men den sier mye om det å være menneske i en verden hvor vi ufrivillig settes opp mot - og fordømmer - hverandre på bakgrunn av politikk, religion og ideologi. Den anbefales virkelig!
Charlotte anbefaler
Jeg har lagt merke til at flere anmeldere bruker ord som «gull» og «juvel» når de snakker om Maud Martha, og da jeg satt meg ned for å lese Gwendolyn Brooks' roman fra 1953 (som først i år har blitt oversatt til norsk) skjønte jeg fort hvorfor. Maud Martha er imidlertid ikke en bok som roper etter oppmerksomhet, men er vakker og dyptgripende i sin stillferdighet.
Vi følger Maud Martha fra barndommen og inn i voksenlivet. Gjennom skildringer av små og store øyeblikk i hverdagen hennes, gir Brooks oss innblikk i hvordan det var å være afroamerikansk kvinne i Chicago mellom 1920 og 1950. Brooks skriver lavmælt og poetisk om alt fra å tilberede kylling til å føde sitt første barn (kanskje bokas høydepunkt!). Brooks' beskrivelser av rasisme og klasseforskjeller er også lavmælte, men rasismen er tydelig til stede hele tiden. Kapitlet der Maud Martha tar med datteren for å møte julenissen på kjøpesenteret, og julenissen nekter å snakke med den lille jenta fordi hun er svart, er et sårt eksempel på dette.
Maud Martha føles litt som den favorittfilmen man kan se hundre ganger, den har noe ved seg som gjør at man vil lese den om og om igjen. Da jeg hadde lest den ferdig, leste jeg den på nytt nesten med en gang. Med andre ord: en soleklar anbefaling.
Julie P. anbefaler
Den suksessrike forfatteren Athena Liu er ute og feirer sin Netflix-kontrakt med venninne og ikke-suksessfulle forfatter June Hayward. På nachspiel setter hun en bit av en pannekake i halsen og blir kvalt. Det gir mislykkede forfattervenninne June en mulighet for livet: hun stjeler Athena Lius ferdige manuskript som er skrevet på en Remington skrivemaskin og dermed uten noen form for «back up».
Slik begynner romanen Yellowface som av anmeldere i VG og Dagbladet er blitt beskrevet som « kostelig» og «ypperlig som påskebok» . Handlingen er lagt til den amerikanske bokbransjen og er en satire som er like spennende som en thriller.
June skriver om manuset og får det publisert som sitt eget. Suksessen er et faktum, champagnen flyter, anmeldelsene er panegyriske og bokturnéer planlagt: you name it, she’s got it all!
Men! Hvem vet den egentlige grunnen bak den enorme suksessen til den nå anerkjente forfatteren June Hayward?
Når Athena Lius twitterkonto (nå X) plutselig blir aktivert, er katastrofen et faktum for den suksessrike forfatteren med det nå «verdensklingende» navnet Juniper Song. Glamouren, pengene og champagnen får en bitter bismak og erstattes av frykt og paranoia.
Som leser føler jeg avsky for juksemakeren Juniper Song. Samtidig stikker det litt i hjertet for denne mislykkede forfatteren sulteforet på suksess etter hvert som paranoia og redselen for å bli avslørt tar overhånd.
Boken er umulig å legge fra seg. Den er en utrolig spennende og velskrevet satire om bokbransjen, nettroll, kulturell appropriasjon og kanselleringskultur.
Det er en tankevekker av en roman, og like spennende som en thriller i beste Stephen King-stil og helt 2024! Løp og kjøp!