«Sju slag»
av Hilde Østby

Den første desember flytter den nyskilte barneskolelæreren Stella fra huset sitt på Grefsen inn i en toroms på Stovner. Mens hun drikker årgangsvin (stjålet fra utro eksmann), melder hun seg inn i Stovner bokseklubb. En kaotisk og annerledes adventstid følger: en skoleklasse som forbereder seg til årets juleforestilling, ufrivillig adopsjon av en illsint katt og en 14 år gammel datter med tenåringsproblemer. I mellom slagene, bokstavelig talt, blir det også tilfeldig sex, sammenbrudd og enda mer vin.

For selv om førjulstid kan være julemusikk, gløgg og fyr på peisen, er den for mange også mørketid, forventningspress og ensomhet. Og det er dette mørket Sju slag lar være utgangspunktet for fortellingen, uten at det mangler verken humor eller lysglimt. Uansett hva slags forhold man selv har til jula, er dette en fortelling man kan sette pris på i en tid som rommer mange ulike følelser. 

Bryllupsfolket er på mange måter feelgood for dem som vanligvis rynker litt på nesa av sjangeren, men det er også en sikker vinner for dem som elsker den. Dette er boka jeg har mast på kollegaene mine om at de må lese, og nå skal jeg mase litt på deg: Ta også les Bryllupsfolket da! Du kommer ikke til å angre! Hvordan det går til slutt skal jeg selvfølgelig ikke avsløre, men jeg kan si så mye som at dette er en perfekt bok å ta med seg på juleferie.

«Jeg er ikke min mors datter» 
av Julia F. Klausen

Er du som meg fascinert av historien om den mye omtalte «syvbarnsmoren» fra Kristiansand? Da er «Jeg er ikke min mors datter» en bok som vil treffe deg både i hjertet, og kanskje litt i magen. For dette er ikke en utenforstående som forteller historien. Det er eldstedatter selv, Julia, som for første gang våger i si alt høyt.

Det som gjorde sterkest inntrykk på meg, er øyeblikket der alle brikkene faller på plass for henne. Hun har gjennom hele livet vært morens største støttespiller, den som har forsvart henne når de rundt har tvilt. Men så sitter de i en videosamtale mens moren soner, og moren sier: «Julia, Jeg har aldri drept eller slått noen i hele mitt liv.»

Da går det opp for Julia at moren ikke bare lyver om det hun er dømt for. Hun lyver også om det Julia selv har kjent på kroppen gjennom hele oppveksten. Et liv med slag, frykt og kaos blir plutselig benektet av den personen som påførte det.

Det er i dette brutale øyeblikket Julia forstår at hun ikke lenger kan være lojal. Sannheten river henne løs, og siden den dagen har hun ikke snakket med moren sin. Boka er hennes forsøk på å gripe tilbake sin egen historie og sette ord på alt hun bar alene.

For meg er dette en hjerteskjærende og modig oppvekstskildring. Ikke fordi den søker dramatikk, men fordi Julia endelig våger å si: «Dette er hva som virkelig skjedde». Det gjør denne historien både viktig, rå og umulig å glemme.

«Kukene/kukane»
av Erlend Loe

I «Kukene/Kukane» møter vi hovedkarakteren Tander som opplever en litt stri dag på jobben. På vei hjem fra jobb må han også sykle i underkjølt regn. Ikke helt optimalt. Og da han endelig er hjemme og skal ta seg en varm dusj, opplever han alle menn sitt store mareritt: at penisen faller av i det han såper seg inn. 

Denne hendelsen reiser (pun intended) en rekke spørsmål. For hva skjer med en manns manndom når lemmet hans har faller av? Er han mindre mann, mindre hel, og hvem er egentlig Tander uten kuken sin?

I sin absurde prakt tar Erlend Loe oss med gjennom et sprøtt og komisk scenario med en fortelling om tap, tilknytning, men også frihet. Boka utforsker tematikk som maskulinitet, identitet og relasjoner, på surrealistisk vis slik kun Erlend Loe klarer skildre. Han loser oss trygt gjennom kjent Loe-farvann, med en god dose satire mens han utforsker alvorlige og eksistensielle spørsmål. 

Boka finnes som både som ebok og lydbok, men jeg kan varmt anbefale lydboka (lest av forfatteren selv) hvis du ikke er fremmed for å se rar ut på bussen, der du gliser fra øre til øre, med tilfeldige utbrudd av latter.

«Doggerland»
av Agnes Ravatn 

I Doggerland møter vi den mektige forlagsfamilien Høst. Forlaget har lange tradisjoner og har vært familiens livsgrunnlag i generasjoner. Nå er det tid for et maktskifte: Myrna Høst skal pensjonere seg, og de to barna hennes, Fillip og Henny, posisjonerer seg begge for å overta roret. 

På ei isolert øy i havgapet møtes familien for å avgjøre forlagets fremtid, og da det dukker opp et mystisk manuskript som truer med å avsløre dype familiehemmeligheter, setter det raskt premissene for intriger, maktkamp og søskenrivalisering.

Agnes Ravatn er en mester i å beskrive menneskelige relasjoner og treffer virkelig blink i denne underholdningsbomben av en roman. Jeg humret for meg selv opptil flere ganger, samtidig som jeg rett og slett ble litt flau over hvor smålige vi mennesker kan være.

Trenger du en lettlest, spennende og underholdende roman, så les Doggerland!

«Blodet»
av Torgrim Eggen

I Torgrim Eggens «Blodet» møtes fakta og fiksjon i en sterk roman som handler om to brødre som melder seg som frontkjempere for Waffen-SS under 2. verdenskrig.

Brødrene Oddmund og Sigurd er Torgrim Eggens onkler som valgte å kjempe på tyskernes side under "dekke" av  å bekjempe Bolsjevismen og trusselen fra Øst. Begge sverget lojalitet gjennom ed til Quisling og Hitler, og Eggen skildrer råskapen og brutaliteten fra kampene mot russerne ved fronten i Russland og Finland. To unge gutters som tar et valg som får fatale følger for dem selv og ikke minst familien i generasjoner.

Fremdeles er skammen stor og er årsaken til at Torgrim Eggen bruker fiktive navn selv om kildene romanen er basert på er delvis selvopplevd i tillegg til dokumenter hentet i Riksarkivet. Boken er delt i tre deler. I to av delene følger vi Oddmund og Sigurd Kvitilshov fra Ringebu i Gudbrandsdalen. Den tredje og avsluttende delen er basert på Eggens egne erfaringer og opplevelser med onklene i oppveksten.

Skildringene av krigshandlingene er det som gjør sterkest inntrykk. Selv om kameratskap og hovedpersonenes tanker og opplevelser er viet stor plass i romanen, er krigens råskap så levende beskrevet at man blir fysisk kvalm. Det er så realistisk beskrevet at lukten nærmest siver ut av sidene i boken. Det er hardt og brutalt om sult som driver foreldre til å prostituere barna sine for en brødskalk og sprit, det er drepte og sårede soldater på begge sider, det er lus, skabb og dryppert. Soldatenes blikk er mørke hull beskrevet som den bunnløse avgrunnen Ginnungagap.

Romanen er utrolig godt skrevet og levendegjør krigshandlinger og et tankesett som dessverre har aktualitet i dag. Både romanen (fiksjon og fakta) og Torgrim Eggens egne beskrivelser av familien og sine to onkler, er umulig å legge fra seg. Det er den beste boken jeg har lest hittil i år trass i beskrivelser av forferdelige lidelser og hendelser som får «magen til å slå knute på seg.» 

Jeg har lært mye nytt om 2. verdenskrig, og ikke minst om to unge gutters valg av side i en grusom krig som fremdeles fremkaller skam og vonde minner 80 år etter.

Anbefales på det sterkeste!